Dette skjer i 2020!

Vet dere, i år orker jeg hverken mål, nyttårsforsetter eller noen ting. I 2020 skjer det så mye på min agenda at alt jeg ønsker er at det skal gå så smooth som mulig, haha! Vel, noe telles vel som mål da, men orker ingen løfter til meg selv om at jeg skal bli flink til å trene eller noe. Jeg har nok med det som har vært planlagt i lang tid allerede. Så her er det som skjer i mitt 2020!

 

Utveksling på Madagaskar

Det første “store” som skjer i det nye året er at jeg drar til Madagaskar 17 januar. Her skal jeg være optiker i tre måneder og få erfaringer og opplevelser for livet! Men det bærer med seg en del forberedelser, tanker og bekymringer. Hva vil jeg få oppleve der? Kommer jeg til å takle det som kommer i min vei der nede? Kommer jeg til å bli smittet av en sjelden sykdom og dø? Det blir mest sannsynlig en helt fantastisk opplevelse, men man kan ikke unngå å bekymre seg litt, haha!

 

Slutte med snus

Når jeg drar til Madagaskar lar jeg snusen ligge igjen hjemme. Jeg håper at tre måneder uten snus skal hjelpe meg gjennom den verste perioden, og at jeg blir kvitt faenskapen for godt denne gangen. Røyk er heldigvis ikke en option for meg da jeg synes det er hæslig.

 

Få bachelorgrad i optometri

Dette er året jeg forhåpentligvis fullfører min bachelorgrad og blir optiker, men DET er ikke et selvfølge! For å få autorisasjonen må jeg jobbe knallhardt for å lære det jeg må kunne og bestå alle eksamener.

 

Begynne på næringsmaster

Videre har jeg tenkt til å begynne på næringsmaster. Jeg ønsker å ta en master NÅ. Hvis jeg begynner med en gang er jeg ferdigutdannet når jeg er 29 år, og bare det synes jeg er litt i seneste laget. Men jeg VIL ha den mastergraden, så her gjelder det å få minst C i snittkarakter og bestå alle eksamener på våren slik at jeg får begynt på master til høsten.

 

Få meg jobb

Når jeg går næringsmaster skal jeg jobbe 50% og studere 50%, så jobb må jeg også ha. Heldigvis er det sånn halvveis i boks, nå gjelder det bare at jeg finner en butikk et sted hvor jeg tror jeg vil trives.

 

Flytte

Og den siste store dette året er at jeg mest sannsynlig kommer til å flytte. Oddsen for å få meg jobb i nærheten av eller i Kongsberg er utrolig liten, og jeg orker ikke å pendle flere timer om dagen til og fra jobb. Så da blir det flytting. Uff, jeg føler enda at det var i forrige uke hele flyttemarerittet fra sommeren 2017 fant sted, så jeg gleder meg mildt sagt ikke til å flytte igjen! I år blir det nok kollektiv, hybel eller liknende også, da Jonas fremdeles har ett år igjen av sin bachelor når jeg er ferdig. Vi blir altså mest sannsynlig ikke å få bo sammen før han er ferdigutdannet, så det blir flytting for oss begge to til sommeren.

 

Omstille seg til et nytt liv

Toppen av kransekaka blir det nye livet jeg må omstille meg til etter sommeren. Å jobbe som ordentlig optiker på egenhånd uten erfaren veileder i samme rom. Å starte i ny jobb. Å ikke ha en fantastisk klasse rundt meg som støtter, hjelper til og alltid er tilgjengelig. Å flytte til ny by hvor jeg kanskje ikke kjenner noen. Å ikke bo sammen med Jonas mer. Å begynne på mastergrad. 2020 har mange nye opplevelser på lur for meg altså!

 

Det er ingen tvil om at 2020 blir et utfordrende år, men jeg vet at jeg blir å vokse utrolig mye på det og få unike erfaringer som kommer til å vare livet ut!

Klarte jeg null shopping?

1 mai, og null shopping-utfordringen er over! Jeg vil selv si meg fornøyd med utfordringen for april. Det har ikke blitt noen nye plagg, ingen ny sminke, ingen nye planter, steiner eller interiør. Det ble to innkjøp da, hvor det første var blomsterjord og ny potte slik at jeg fikk ompottet monstera deliciosaen min. Det andre innkjøpet var i går, da jeg gikk tom for hudkrem helt på slutten av måneden. Og siden jeg først var på apoteket kjøpte jeg litt andre greier også.

 

Tuller ikke når jeg sier jeg tror jeg bruker mest penger på apoteket (av alle butikker unntatt matbutikk) i løpet av et år. Det kommer ikke så godt frem på bloggen, men jeg er veldig opptatt av å ta vare på huden min.

Så jeg vet ikke helt om jeg vil si at jeg sprakk den siste dagen? Dette er ikke akkurat slike ting jeg helst bruker penger på, men jeg trengte dem (eller blir å trenge dem før eller siden) og orket ikke vente til 1 mai og gå en tur til, kun for å “klare” no-shopping utfordringen. Ærlig talt bryr jeg meg egentlig ikke, det ble ingen nye planter, klær, sko eller annet tull, så jeg er fornøyd med innsatsen!

 

I mai skal jeg forsøke å kutte ut skjermtid i senga. Mobil i senga må være en av mine aller største tidstyver, og det er så hjerneskadet! Hvis jeg vil se litt på youtube før jeg legger meg til å sove, kan jeg ikke bare gjøre det FØR jeg går til sengs? Hvis jeg vil være litt på internett om morgenen, kan jeg ikke stå opp og gå ut av senga før jeg gjør det? Det går så på automatikk, jeg ligger i senga og skal enten sove eller stå opp, men “skal bare” sjekke noen greier og vipps, så har jeg kastet bort en time på internett. Jeg har virkelig prøvd å redusere tiden, og jeg har blitt flinkere, men jeg ønsker å stoppe helt.

Jeg er gira og hååååper jeg kan klare å kutte ut skjermtid i senga for godt! Men jeg tror virkelig dette kan bli en vanskelig utfordring, og jeg ser for meg at jeg lett kan ha noen “slip ups” i løpet av måneden. Rett og slett fordi det er ren automatikk for meg. Jeg er spent! Tror livet mitt kan bli mye mer produktivt og effektivt om jeg klarer å holde skjermtiden i senga til et minimum.

/ noen tilfeldige bilder for at innlegget ikke bare skulle være tekst. Jeg koste på en katt på vei til butikken i dag, og det er seriøst noe av det fineste som har skjedd på lenge, haha! Den var så søt og kosen! Savner å ha katt /

Tanker om kroppspress, trening og sosiale media

Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg “nettopp” har begynt å trene igjen, og faktisk har klart å holde en fast rutine gående i en måned. Det er spennende og nytt for meg, da dette å trene jevnlig og rutinert har vært min største utfordring.

 

Bloggen min er et speil som reflekterer min hverdag og mitt liv, så de tingene jeg skriver om på bloggen blir naturligvis det som opptar meg her og nå. Nå om dagen er det derfor mye treningssnakk på bloggen. Men trening kan til tider være et lite minefelt å navigere seg gjennom, siden det er sterkt knyttet opp til kropp, utseende, helse og forventninger.

Spesielt skummelt blir det når min største motivasjon og mitt største mål er nettopp å endre hvordan jeg ser ut. Hvordan kan jeg snakke om målene mine, en slank, liten midje og store hofter og rumpe, uten å bli enda en person som presser et ideal på andre? Kanskje spesielt når jeg ikke er overvektig en gang. Jeg skjønner at det kan virke lite klokt å snakke om at jeg er misfornøyd med fremgangen på fettreduksjon, samtidig som jeg poster dette bildet i samme innlegg:

 

 

Jeg føler ikke selv jeg lever et usunt liv, ei heller at treningen er et produkt av et usunt selvbilde. Men jeg har vært der før, der hvor jeg ikke kunne følge visse mennesker på f.eks instagram fordi jeg følte meg SKIKKELIG dårlig når jeg så bildene deres. Nå er det helt annerledes, og det er litt rart, men også fint. Det føles godt at jeg kan få inspirasjon fra andre, at jeg finner motivasjon og glede i å tenke på at det også kan være meg, dersom jeg er villig til å jobbe for det. At jeg ikke blir trist og lei meg, eller føler meg mindre verdt.

Jeg tar det som et tegn på at min mentale helse er på riktig vei. Det er så ubeskrivelig godt. Men jeg husker hvordan det var, og jeg vet at andre fremdeles er der hvor jeg har vært. Som gjør det vanskelig å skrive om trening, kropp og utseende. Men det føles ikke riktig ut å ikke snakke om de tingene som opptar meg heller. Så hvordan går man frem da?

 

Noe av det viktigste tror jeg er å aldri snakke stygt om kropp. Noen sinne. Jeg tror mange føler for å rettferdiggjøre sine mål og ambisjoner med å snakke negativt om de tingene de ønsker å endre på. Slikt setter tanker i hodet på andre, slik setter man en standard på hva som er “attraktivt” og hva som er “uattraktivt”.

Ellers kan jeg bare oppfordre folk som føler seg dritt av det jeg eller andre poster til å slutte følge oss. Det er jo kjipt å oppfordre folk til å ikke følge meg, men hvis det jeg poster får deg til å føle deg som dritt vil det hjelpe veldig på den mentale helsen din å slutte følge meg. Det er en trigger du kan unngå. Det er litt kjipt, men du blir å få det mye bedre med deg selv uten stadige “påminnelser”.

Hva tror du?

Hvis jeg kunne velge…

Jeg tror de fleste av oss føler på at vi ikke er den beste versjonen av oss selv. “Hvis jeg bare kunne gjort sånn, hvis jeg begynner å gjøre sånn, hvis jeg blir mer sånn”, slike ting er vi veldig flinke til å fortelle oss selv. Her er fem ting jeg virkelig skulle ønske jeg bare kunne endret med et knips, men som jeg har akseptert at bare er en del av meg. Ting jeg ikke kan endre på, ting jeg ikke kan ta tilbake. Jeg skulle ønske at…..

Jeg var et A-menneske. En myte om oss B-mennesker er at vi bare er late, ikke gidder stå opp ved første alarm og aldri legger oss til fornuftig tid. La meg fortelle deg at jeg hadde blitt så lykkelig hvis jeg plutselig en dag bare ble et A-menneske! De dagene jeg rekker å spise frokost, ta en dusj og sminke meg FØR dagen begynner er de absolutt beste dagene. Herregud så mye lettere livet mitt hadde vært om hver dag startet sånn! For ikke å snakke om å legge hodet på puta klokken 22 og faktisk sovne innen 30 minutter. Tro meg når jeg sier at jeg har forsøkt, og det går bare ikke.

 

Jeg aldri begynte å snuse. Til sommeren er det 10 år siden jeg begynte å snuse, og jeg angrer så inderlig på det fatale valget jeg tok som 15-åring. Jeg kunne spart så mye penger på det, jeg kunne brukt pengene på så mye annet rart, det trenger ikke å være så fornuftig en gang for nesten alt i verden er mer fornuftig enn snus!

 

Jeg var flinkere til å spare penger. I 5 år jobbet jeg på bensinstasjon, og hadde diverse andre småjobber. I noen perioder levde jeg fra hånd til munn, men det var såvisst perioder hvor jeg hadde mer en god råd. Men sparing var ikke viktig, “den tid den sorg”. Vel, nå sitter jeg her og lurer på hvordan i all verden jeg skal få råd til hus, bil og alt det andre som hører voksenlivet til.

 

Jeg fullførte VGS på normert tid. Jeg liker å tro at livet hadde vært en smule enklere om jeg bare hadde fullført videregående når jeg først var der. Tenk, jeg kunne allerede vært ferdigutdannet. Jeg kunne hatt så god råd nå. Jeg kunne eid bolig. Jeg kunne ha brukt de siste årene på å reise.

 

Jeg ikke var så sur og edgy som tenåring. Hahaha uff, denne er tragikomisk. Jeg vil ikke si at jeg var så ille, men jeg føler jeg var ille nok. De fleste har nok gått gjennom en slik fase som tenåringer, hvor man liksom er for kul for alt. Jeg føler jeg nå har kommet en plass hvor jeg er åpen for det aller meste, viser interesse og leter etter glede i stedet for å fnyse av de som finner glede i “ukule” ting. Og det har ærlig talt gjort livet mitt tusen ganger bedre. Føler jeg har kastet bort mye tid og kule sjanser på å være “kul”.

 

Men til syvende og sist kan jeg ikke endre på noen av disse tingene. Jeg kan bare lære av dem, eller lære å akseptere at sånn var det. Og når jeg tenker på hvor fornøyd jeg er med livet mitt slik det er nå, så er jeg glad for at det gikk slik det gjorde. Hvis jeg hadde fullført videregående på normert tid hadde jeg kanskje ikke vært her i leiligheta, i Kongsberg, sammen med Jonas, omgitt av planter, steiner og pikachu-figurer. Det er lett å tenke “jeg skulle ønske”, men hvis man er fornøyd med livet slik det er nå kan man se at de negative tingene likevel førte til noe positivt.

Løgnene jeg forteller meg selv

– Fra nå av skal jeg legge meg senest klokken 22, og stå opp senest klokken 06!

– Jeg skal tøye hver dag, slik at jeg endelig får spagaten!

 

– That’s it, fra nå av skal jeg slutte å kjøpe lunsj i kantina!

– Når jeg har denne tingen har jeg alt jeg trenger i garderoben, og blir derfor aldri å måtte shoppe igjen!

 

– Hver dag fremover skal jeg lese pensum / jobbe med skolearbeid minst en time om kvelden!

– Fra i dag skal leiligheta ryddes daglig, og vaskes ukentlig. No more skitten leilighet!

– Hvis jeg skriver dette i bullet journalen min kommer jeg til å huske det til senere og ha full kontroll!

 

– Fra nå av skal jeg bloggge hver dag!

– Nå har jeg laget et budsjett, så nå blir jeg aldri å måtte bruke mastercardet eller bufferkontoen igjen!

– Nå skal jeg bli sunn! Ingen mer pepsi max, og ingen mer frossen pizza. Fra nå av skal alt lages fra bunnen av, og inneholde grønnsaker og magert kjøtt!

 

Noen av løgnene jeg forteller meg selv ukentlig, men aldri klarer å opprettholde i mer enn et par uker. Det er lett å tenke seg til at ting skal være så enkelt og at alt skal bli så perfekt “hvis jeg bare”. Problemet er bare at denne “bare” krever litt innsats, hehe! Menmen, vi er bare mennesker 🙂

Hvilke løgner forteller du deg selv?

Verdens fineste har bursdag!

Og med verdens fineste mener jeg selvfølgelig kjæresten min, Jonas <3

 

Jonas blir hele 28 år i dag! Litt skummelt at vi begynner å bli så gamle, vi har vært sammen i snart tre år, så da vi ble sammen var han bare 25. Sært hvor fort tida går, og jeg føler fremdeles ikke at vi er skikkelig “voksne” enda. Men det er ganske digg å fremdeles føle seg ung og “carefree”, haha, så jeg klager ikke!

Tilfeldigvis hadde jeg også fri i dag, så jeg har fått vært sammen med Jonas heeeele dagen. Vi var litt lenge oppe i går og så de to første episodene av Kiss Me First, så fikk vi sove ordentlig ut i dag. Deretter bar det ut til hytta til Jonas sin familie for grilling i “finværet”, hehe. Men Jonas hadde ønsket seg grillmat, så da blir det grilling, selv om været ikke er helt topp. Deretter ble det litt sosialt samvær med familien, kake og litt gaver, superkoselig! Og til helga blir det feiring med venner 🙂

 

Håper du har hatt en fin dag, vennen. Elsker deg <3

Alltid en sesong på forskudd

Et merkelig, og ganske irriterende “karaktertrekk” hos meg er at jeg alltid har hodet en sesong frem i tid. Vi har ikke rukket å komme inn i juni en gang, og jeg vil ha høst NÅ, så fort som mulig takk. Herregud, her har jeg gått i månedsvis og lengtet etter sol, sommer og varme, og så snart vi får det har jeg allerede rukket å “get over it” og er klar for det neste.

 

Andre bryr seg nok ikke, men jeg synes det er ganske irriterende. Hvorfor kan jeg ikke bare sette pris på hvor godt jeg har det nå? Jeg prøver å finne svar på hvorfor jeg er sånn. Jeg er en drømmer som liker å koke opp idylliske scenarioer om hvor fantastisk alt skal bli. Og når det ikke lever opp til forventningene mine er jeg flink til å “let it go”, og heller drømme og idealisere det neste som kommer. Kanskje er det derfor? Nå er det endelig sommer, men latskapen har tatt overhånd, så i stedet for å gjøre alle de kule tingene ligger jeg hjemme i sløveklær og spiller Hammerwatch. Kanskje det blir bedre til høsten, når jeg begynner på skolen igjen, blir pushet opp av senga og tvunget til å kle på meg, gjøre ting og være sosial?

 

Eller kanskje det er fordi vi gikk fra vinter til sommer på et blunk, uten noen ordentlig vår midt i mellom? Jeg hadde lenge gledet meg til en mellomting, med skinnjakke-vær, sneakers og jeans. Nå svetter jeg i hjel hvis jeg har på meg noe annet enn sandaler og shorts, og jeg har ennå ikke fått brukt de fine gummistøvlene jeg kjøpte for litt siden. Mest sannsynlig er ikke dette grunnen, siden jeg har vært som dette så lenge jeg kan huske. Begynner å glede meg til jul i september, og når jula endelig kommer er jeg så lei av alt maset at jeg bare vil få det overstått.

 

Jeg burde så absolutt bli flinkere til å snu disse situasjonene rundt. Problemet er nok at så snart livet ikke blir like kult som jeg hadde sett for meg er jeg flink til å “slå opp” med ideen, og hoppe videre til neste og beste scenario jeg kan bygge opp forventninger til. Jeg kan jo heller bare innse at livet ikke blir kult uten at jeg selv gjør en innsats for det, og gjøre en innsats NÅ. Sommeren er jo ikke over, jeg har fremdeles over to måneder igjen på å gjøre den minneverdig!

 

Vel, det var et unødvendig langt innlegg om noe så lite som at jeg gleder meg til høsten. Det er godt man ikke har større problemer her i livet :’)

Fra en annen tid

 

Å være her hjemme i Harstad og bo på det rommet jeg gjør nå vekker så mange minner. Minner fra en helt annen tid, rundt 2012 da jeg bodde på det rommet jeg sover på nå. Haha, livet mitt var så annerledes da! Gikk ennå på videregående, var 18 år og super-edgy. Hadde en veldig stor trang til å skille meg ut, og ikke være som alle andre. Det øverste bildet er en samling med bilder fra min første instagram-konto, fra den tida da instagram var helt nytt. Morsomt å mimre tilbake til 🙂

Liker du å mimre?

TBT – Da jeg startet bloggen

Noe dere kanskje ikke visste er at denne bloggen er 4 år gammel. Tror faktisk aldri jeg har vært aktiv på en og samme blogg i så lang tid, haha! Til sommeren har jeg faktisk blogget i hele 10 år, og jeg har alltid blogget for “min egen del”. Med det mener jeg at jeg har skrevet innlegg som kun har vært interessant for meg å lese. Innlegg som “i dag har jeg vært på jobb også spiste jeg mammas kjøttkaker til middag”. Ikke veldig inspirerende.

Så jeg opprettet lisho.blogg.no i 2014 for en fresh start. Planen var å skape den bloggen jeg alltid hadde ønsket meg. En blogg med antrekksbilder, innkjøp, poledance og tips, skrevet for å inspirere andre. Den bloggen jeg har i dag med andre ord. Men veien dit har vært lang og vaklende, så jeg tenkte å ta dere med på en liten reise gjennom arkivet, og kikke litt på hva jeg egentlig har drevet på med frem til nå.

 

/ 2014 /

Den nye bloggen startet tilsynelatende bra. Jeg postet et antrekk, innlegg med innkjøp, skrev om klipp hos friøsren, og tok bilder med speilrefleksen den første måneden. Det gikk dessverre ikke lang tid før kvaliteten på innleggene begynte å dale, og etter den første måneden var de fleste innleggene det jeg kaller “klageinnlegg”. I mars 2015 bestemte jeg meg for at bloggen fra da av utelukkende skulle handle om poledance, siden alt det andre jeg postet bare var meningsløst tull.

 

/ 2015 /

Da jeg begynte på skole igjen høsten 2016 ble poledance kraftig nedprioritert, og bloggen ble igjen en hverdagsblogg. Jeg blogget ikke mye, og de gangene jeg blogget var det for å fortelle hvorfor jeg ikke hadde blogget. Å gi alt på skolen og samtidig prøve å prioritere andre hobbyer er virkelig ikke den enkleste saken i verden!

 

/ 2016 og 2017 /

Og slik fortsatte det egentlig frem til nå nylig. I februar tok jeg mine første antrekksbilder på lenge, og det gikk opp for meg at dette kan jeg jo faktisk gjøre jevnlig. Så jeg begynte å blogge jevnlig igjen, og jobber nå med bloggen på hobbybasis. Det er gøy å “leke toppblogger”, og selv om jeg ikke har flere tusen lesere eller tjener fett på det jeg gjør er jeg så fornøyd med min egen blogg at det lett er verdt det!

 

/ 2018 /

Har du blogget lenge? 🙂

Hvil i fred vennen<3

 

Jeg fikk vite i dag at katten min Sirius har blitt påkjørt og drept. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Han har alltid vært så selvstendig og flink, jeg så det ikke komme at min katt skulle bli påkjørt. Heldigvis stoppet sjåføren og tok han med til dyrebeskyttelsen, slik at han ikke bare ble liggende i grøfta. Da hadde vi kanskje aldri fått vite hva som hadde skjedd.

Tusen takk for alle de fine stundene jeg fikk sammen med deg. Hvil i fred, Sirius, jeg håper du har det fint der du er nå<3