I det siste har pole-mojoen vært litt berg-og-dalbane. Noen ganger blir jeg gira bare jeg tenker på handspring og side-saddle superman. Og andre ganger… som nå, tenker jeg bare “ugh, oppvarming”, “ugh, slit”, “ugh, bli minnet på at jeg ikke er sånn jeg skulle ønske jeg var”. Den 18 november er det ett år siden jeg tok steget og bestilte stanga. Det var en ganske magisk tid for meg, med mye nytt og spennende i vente mtp. poledancing. Og jeg er selvfølgelig kjempeglad for at jeg begynte, jeg har fått så mye glede og ren positivitet ut av det, for all del, det er ingenting jeg angrer på. Men den gang da trodde jeg jo selvfølgelig at alt skulle være annerledes etter ett år.
Herregud, på mange måter er det jo det, så det er litt teit å syte over det. På ett år har jeg klart ting de fleste ikke klarer på to eller tre år. Jeg kan inverte, jeg kan russian layback, jeg kan butterfly, jeg kan shoulder mount, ayesha og superman for fucks sake. Men jeg blir ikke fornøyd. Jeg prøver å slå meg til ro med at jeg mest sannsynlig aldri vil bli fornøyd, det vil ALLTID være forbedrings-potensiale. Man kan alltid lære seg nye triks, man kan finne opp nye triks, man kan jobbe med freestyle, koreografi, flow, bli instruktør, holde iron x lenger osv osv. Men forestillingene mine var at om at ett år, da kom jeg til å være fornøyd. Og det er jeg jo ikke. Jeg kan ennå ikke spagat, jeg når ennå ikke mine egne tær, det er fremdeles slitsomt å trene, jeg suger i freestyle…. Etter ett år skulle jeg jo være akkurat som dirdybirdy. Jeg glemte bare at dirdybirdy sikkert har dårlige dager og perioder hun også, hvor hun er misfornøyd og aldri kommer opp med noe.
Så jeg har lest litt i arkivet på gammel-bloggen (ganske glad jeg ikke slettet den nå), lest hva jeg skrev når jeg ventet på stanga og akkurat hadde fått den. *sukk* så flott jeg hadde det da altså. Trenger litt inspo, skal se noen av favoritt-videoene mine og ta stanga fatt. Ja, jeg trener midt på natta. Skal snu døgnet til nattevakt-helg nå, så kan være våken med god samvittighet. Kommer garantert til å stå på lørdags-natt, uten en eneste kunde i sikte, kjede meg og lure på hvorfor vi ikke har stang på esso.
Jeg elsker poledance, er bare litt umotivert akkurat nå.
