Maria postet en oppdatering på sin bucket list i går, og jeg har veldig lyst til å lage en egen. Bortsett fra at jeg ikke har lyst, for jeg synes slike lister setter mange høye krav til fremtiden haha! Jeg synes selv ikke jeg har opplevd, eller utført noen særlig store prestasjoner i løpet av mine 21 år her på jorda, så det virker litt fjernt å forvente at jeg skal klare å gjennomføre alt jeg vil i løpet av mine gjenværende 60 år… Jeg er vel bare veldig redd for å skuffe meg selv, så prøver å ha så lave forventninger som mulig.

Men å tenkte at jeg kan jo lage en bucket list, og bare la den være like åpen som nyttårs-forsettene mine. Ikke noe press, bare veldig fint hvis jeg får til noe av det ^^ Klar, ferdig, gå!

– Oppleve dette

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har ikke et spesifikt land jeg vil til, men en eller annen gang vil jeg oppleve et ekte ferie-paradis, med krystall-blått hav, hvite strender, palmer, sol og tropiske drinker. Så når jeg blir gammel kan jeg se på et bilde som det her og mimre tilbake til den gangen jeg var i paradis.

– Reise til New York

Dette må vel være noe av det eneste jeg virkelig SKAL gjøre. Jeg skulle ønske jeg ble født i New York. Jeg ser på serier som Friends og How I Met Your Mother, og misunner det livet der noe så sykt mye. Bare… New York liksom. Muligheten til å bestille pizza midt på natten, Central Park, comic book stores, bo i en høy bygning med roof-top og greier. En reise til New York må jeg vel klare å få til.

– Få kattunger

Kattunger er seriøst det søteste jeg vet, begynner å grine liksom. Så har ikke tenkt til å sterilisere Khaleesi med det første, vil ha et kull bare for å få opplevd det. Pusi, katten vi hadde da jeg var seks fikk kattunger, men det husker jeg nesten ingenting av.

– Studere noe

Foreløpig holder jeg en knapp på optikk, men det kan endre seg. Jeg må nå først og fremst få fullført videregående, så ser vi hvor jeg havner hen.

– Prøve meg på NM i Pole Sport

You wanna know what really grinds my gears? Når utenforstående skal forsøke å lære meg at lite klær seksualiserer sporten min. Jeg blir pissed og frustrert. Mest fordi jeg er så konfliktsky at jeg aldri sier fra, og dermed aldri får det ut av verden, men det er vel sånn man har blogg til, eller hva?

Pole har et ganske “horete” rykte takket være strippeklubber og den slags. Vi prøver å bryte oss ut av det, ikke fordi det er galt at folk liker slik underholdning eller at noen kvinner synes den jobben eller dansestilen er gøy, men fordi pole er SÅ mye mer enn bare erotisk underholdning. Det er en effektiv måte å komme i form på, super styrketrening, det er gøy, det gir mestringsfølelse og bedre selvtillitt. Det er en sport, en lidenskap og en hobby, og noe vi jenter (og menn) gjør for å underholde oss selv, og ikke noen andre. Dette prøver vi å få utenforstående til å fatte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

 Jeg danser ikke exotic pole. Jeg skrever ikke mot kamera/publikum. Jeg har ikke halv åpen munn og “kom og ta meg” blikket på bildene mine. Jeg danser ikke med hæler en gang. Og, please misforstå meg rett, jeg sier ikke dette for å dra ned de som danser slik, og jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å gjøre det, for alt dere vet, kanskje jeg gjør det, men lar være å legge ut bilder og videoer av det. Men jeg prøver å få frem et poeng her.

Når jeg snakker om pole med folk kan jeg vise videoer og bilder av meg selv, og fortelle om hvor hardt jeg har jobbet, hvor mye musklene mine har vokst, det vanskelige trikset jeg ikke får til, hvordan jeg har kommet meg dit jeg er nå, osv. For å få dem til å forstå at det er vanskelig og tungt, men gøy og verdt det, og jeg er stolt over det jeg får til. Ikke fordi jeg ser så forbanna sexy ut, men fordi jeg jobber hardt for å nå de målene jeg har satt meg. Dette er min lidenskap, ikke et rop om bekreftelse. Og jeg håper at min nøytrale kles- og danse-stil kan få dem til å se forbi hæler og latex, og skjønne at dette faktisk er gøy, og ikke noe jeg gjør for oppmerksomhet eller en manns “stamp of approval”.

(urediger bilde fra photoshooten ops)

Og flere ganger blir jeg angrepet på det punktet at jeg har lite klær på meg. Jeg svarer at stanga fungerer sånn at man må ha bar hud for å få grep, hvis ikke sklir man bare av, og det er direkte livsfarlig. “Men man kan jo pole-danse med klær også, kan man ikke?” får jeg som oftest tilbake. Det er her det blir for dumt.

For gjett hva? MAN KAN FAEN MEG SVØMME MED KLÆR OGSÅ, OG JEG SER INGEN SOM ROPER ETTER SVØMMERNE AT DE ER HORER OG BURDE KLE PÅ SEG! Har dere sett hva damene i sand volleyball har på seg? Har dere sett hva kunstløpere og turnere har på seg? Bittesmå shortser, trikoter, sports bh-er, skjørt…. Ballett-dansere har også på seg bittesmå trikoter, og skjørt som strutter så mye at man ser hele RUMPA når de bøyer seg. Og det er ingen som roper at de seksualiserer sporten sin. Ikke en eneste en.

Skjønner dere kanskje nå hvorfor enkelte sporter krever lite klær? Jo, for det er det som kreves for å prestere optimalt. På samme måte som en svømmer har mindre klær på seg fordi de svømmer raskere og lengre uten, kan jeg innta flere triks på stanga desto mer hud jeg har eksponert. Forskjellen er bare at folk flest skjønner at svømmere trenger mindre klær for å prestere optimalt, men de klarer av en eller annen grunn ikke å tro på oss som driver med pole når vi sier at “jo, tenk, vi trenger faktisk så mye synlig hud for å få mest mulig ut av sporten”.

Det er ikke jeg som seksualiserer sporten fordi jeg har lite klær på meg. Det er de som mener jeg burde dekke meg til fordi menn blir tent av det som gjør det.

Jeg hadde planlagt en vill pole-økt i dag, men endte opp med å hjelpe mamma å grave i hagen. I høst reiv hun det gamle tilbygget og bygget nytt, så nå jobber vi iherdig for å få plattingen på plass igjen. Så nå graver vi plass slik at vi får lagt drenering, også må vi sikte jorda slik at den blir steinfri. Planen er å spre jorda ut over hagen, og da kan det ikke være stein i den, hvis det er det blir gressklipperen ødelagt. Steinen skal brukes til dreneringen. Så det ble ingen pole, men det ble nå en god treningsøkt av all gravinga, bæringa og siktinga da! Også blir mamma så glad når jeg kommer og hjelper henne, haha<3

Tror jeg fikk til å snu døgnet i går, sovnet med en gang jeg kom hjem, våknet kl. 11 i dag, så nå gjenstår det bare å se om jeg får sove i natt. Har skrevet et sinna-innlegg om pole, det kommer ut i morgen kl. 14 når det er litt flere folk på internett hehe. Strategisk planlegging på høyt nivå her. Skal jobbe i morgen, men håper jeg får tid til en økt før jobb kl 18.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Natti<3

Snaaaart har jeg snudd døgnet. Etter et feilet forsøk i går, hvor jeg cavet klokken 14 og la meg, våknet jeg igjen klokka to i natt og har vært våken siden da. Om en halvtime er jeg på vei til jobb og er ferdig kl 12 i natt, så satser på at jeg får sove med en gang jeg kommer hjem! Ferie er nok for de fleste forbundet med å endelig kunne trykke på snooze uten påfølgende stress og dårlig samvittighet, men jeg har sovet bort mange sommere nok, og håper at jeg endelig kan få med meg sola og varmen i år, og få vært med på litt av moroa.

Ironisk nok har gaming har vært det store temaet i dag. Dro på en liten shoppingtur med Charlie, og kom hjem med Zelda – Twilight Princess, og FEAR 2. Charlie har ikke spilt FEAR, så når det kostet 49kr tenkte jeg bare hvorfor ikke. Twilight Princess har ikke jeg spilt, så det blir gøy. Ellers er E3 i gang nå, så i dag så vi Sony sin pressekonferanse. COD – Black Ops 3 kommer snart, så jeg og Charlie tenker å kjøpe oss en PS4 sammen. Det, også vil jeg spille remastered editions av Final Fantasy-spillene, og nye Mirrors Edge. Igjen har vi Microsoft og Nintendo sine pressekonferanser å se, gleder meg, så mye nytt og spennende som kommer! Vi så en liten del av det som kommer fra Nintendo i dag, og gleder meg masse til dlc-en til Super Smash. Blir gøy med de gamle banene fra det originale spillet!

Haha, blir lite pole når fokuset mitt er på spill. Pole blir man jo sliten av etter et par timer, men spill kan man spille i nesten det uendelige uten å bli sliten. Tror jeg spilte Citiies – Skylines i fem timer når jeg først lastet det ned!

Btw, når vi var på Gamestop fant jeg pokemon-kort! Kjøpte en pakke, fikk en shiny Togetic og Rayquaza. Hadde dette vært for 13 år siden dere! Hadde kunne byttet til meg hva som helst med den Rayquazaen der.

Økten i går kveld var ikke spesielt minneverdig akkurat, men sånn blir det når man øver på å pointe tær. Første timen av økta var obligatorisk oppvarming etterfulgt av inverts, inverts og enda flere inverts. Deadlift, med hopp, aerial, på spinning, på statisk, fra en annen move, gikk gjennom ALT.

Å pointe tærne er en grei deal når jeg fokuserer på det, det er nok heller når fokuset mitt ligger en annen plass, som å naile en perfekt invert til inside leg hang til allegra combo at jeg glemmer av de små detaljene, som pointede tær, fint ansiktsutrykk og grasiøse linjer. Men det handler om å få det på plass i muskel-minnet slik at det kommer av seg selv, så slipper jeg å måtte huske på det. Så det er det bare å øve til det sitter. Ikke så mye annet å gjøre med saken enn å øve øve øve.

Husker jeg øvde på dette for et ÅR siden, også har jeg altså enda ikke fått det til… Uff x)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Desto lenger ut i økta jeg kom, desto mer mistet jeg grepet på stanga, så det var litt surt. Vanligvis pleier det å være motsatt. Ville få en fin combo på film, så jobbet med en allegra box splits til martini sit til russian layback, men ble vanskelig å komme seg inn i allegra box splits når jeg ikke hadde grep. Føttene bare skled av stanga, og begynte å bli ganske sliten etter alle invertsene. Så det ble dessverre ingen video, eller noen bilder av fancy moves, men jeg tok litt skrytebilder siden jeg har fått ny shorts, og absene mine så bra ut.

Det er lyset folkens. Lys fra siden får abs til å skinne!

I natt har jeg planer om å fortape meg i spillet Cities: Skylines. Zisteau har startet en youtube serie om det, og de siste dagene har jeg fått en voksende trang til å bygge meg min egen by. Kanskje det blir en liten økt senere, jeg har tross alt fri i morgen!

Liker å gire meg opp litt før trening. Spesielt når jeg er i en litt energi-løs periode som gir en vond sirkel. Hele “må gi energi for å få energi” opplegget er altså 100% sant.

Planlegger hva jeg skal øve på om en liten time. Har mange fine, relativt nye moves i repertoaret mitt nå, men alle er så uferdige. Sliter i inn og utgang, sliter med å pointe tær, sliter med å komme opp med kreative overganger… Noen ting kan jeg ikke gjøre så mye med, som plass og høyde, men generell finpuss på moves er noe jeg KAN gjøre noe med, så det burde jeg virkelig jobbe mer på. Det er ærlig talt pinlig at så mange av de nye movesene mine enda ikke er brukbare.

Tøying går overraskende bra. Kroppen venner seg stadig til å tøye, lærer seg å slappe av, klarer mer og får mer utholdenhet.  Jeg har også oppdaget jumping jacks, som virker som en snarvei fremfor lang og nøysom oppvarming. Å ha en slik “quick fix” hjelper litt på, blir litt lettere å kunne tøye når som helst. Jeg har et veldig angstfullt forhold til tøying, kjennes noe galt ut blir jeg livredd for at jeg har ødelagt noe i kroppen som blir å gi meg plager for resten av livet haha! Så jeg er basically avhengig av å være god og varm når jeg tøyer, for å holde nervene i sjakk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Litt inspirasjon for dagens trening. Elsker Gørils videoer, får ikke nok. Pointede tær hele veien, kreative overganger, grasiøs, ser ut som om hun svever uten en eneste anstrengelse…. I dag skal jeg øve på å pointe tær i allefall!

Jeg har i hvertfall fått ryddet opp i min outside leghang (took long enough haha). Slet mye med at akkurat når jeg hektet benet over stanga så gikk benet inn i super-tension-mode slik at foten flexet seg helt ut av proposjoner, kjempeSTYGT var det i hvertfall. Så den er jeg stolt over å ha fått fikset!  Inverten min er fremdeles IKKE feilfri, og det irriterer meg grønt.

Noen andre som sliter latterlig mye med å pointe tær? Føler seriøst det bare er meg…

Tenkte jeg skulle lage ett lite innlegg til dere om hvordan jeg tøyer for jente spagaten, eller front splits som det heter på engelsk. Det er viktig å huske på at alle er forskjellige, noen er naturlig myke og får spagaten på noen uker, mens andre (som meg selv) er naturlige stivpinner og må bruker måneder og år med tøying for å oppnå ønsket resultat. For oss stivpinner er det også viktig å huske at det finnes ingen snarveier, nøkkelen til å oppnå spagaten er rett og slett å tøye så ofte man gidder, helst 4 dager i uka eller mer. Dette er de teknikkene jeg bruker og som jeg føler funker best.

Hamstrings og leggene

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Står på gulvet med bena samlet eller litt mellomrom. Bøyer ryggen og forsøker å få brystet så nært knærne som mulig. Prøver ikke å ta meg selv på tærne, siden jeg da bare ender opp med å fokusere på feil muskler. Ikke bøy nakken, prøv å holde ryggen så rett som mulig. For en dypere strekk i hamstringen kan man ha litt bøy i knærne. Man kan også gjøre denne øvelsen sittende, men jeg synes det funker best stående, da hjelper gravitasjonen på og jeg slapper mer av i musklene. I sittende stilling kan man bruke stretchingbånd rundt en stang, eller et gjerde og dra overkroppen lenger frem.

Hoftestrekkeren

Går ned i en såkalt lunge-posisjon. Forsøk å presse hofta så langt ned som mulig. Hofta skal være vinklet fremover, og ikke vende seg ut mot siden. Denne skal du kjenne godt på forsiden av hofta, og litt i hamstringen på den fremste foten.

Fremside lår

Jeg går rett fra hostestrekkeren og over på denne. Kom opp med det bakerste kneet, ta tak i foten og dra den opp mot rumpa. Bøy deg fremover for å holde balansen. Føler du ikke strekken kommer du lenger frem med hofta.

Glute strekk

Jeg skjønner ikke helt hvordan denne skal hjelpe på front splits, men det skal den tydeligvis gjøre. Så etter å ha tøyet fremsiden av lårene går jeg inn i en pidgeon pose. Så lener jeg meg fremover og prøver å komme så nært bakken som mulig. Kjenner du ikke strekken i rumpa kan du prøve å rette ut det fremste kneet. De mykeste klarer å ha kneet i 90 grader.

Aktiv stretch (glemte jeg å ta bilde av denne haha)

Denne gjør jeg vanligvis når jeg har lagt meg, men ønsker å tøye litt før jeg sovner. Da ligger jeg på rygg, tar jeg tak i ene foten og drar den så nært meg jeg klarer. Er du ikke myk nok kan du bøye kneet, da tøyer du hamstringen. Hvis det er tungt på armene eller skuldrene å holde på foten kan du bruke et tau som du knyter rundt foten, slik at du kan dra den til deg.

Prøver spagaten

Etter å ha tøyet de forskjellige muskelgruppene godt prøver jeg meg på spagaten. Det blir jo den “mest effektive” stretchen siden den targeter alle musklene vi nå har tøyd, i en eneste øvelse. Derfor er det greit å prøve på spagaten selv om man ikke har den ennå. Jeg går ned på kne og prøver å slide den fremste foten så langt frem som jeg klarer. Jeg holder meg oppe ved å sette hendene i gulvet, eller holder i stanga. For en dypere strekk reiser jeg opp overkroppen slik at jeg får all vekta på hoftene.

Så det er basically de øvelsene jeg gjør for å tøye muskelgruppene for jente-spagaten. Det skal sies at jeg tøyer for gutte-spagaten også, og en del på rygg og andre ting, som sikkert også hjelper litt på. Og disse bildene ble ikke tatt under / etter en treningsøkt, så jeg var ikke varm og hadde ikke tøyd i forkant, haha. Så bildene ble kun tatt for demonstrasjon.

Jeg har trent ufattelig lite de siste par månedene. Flaut lite egentlig. Det har vært mange små ting som har gjort at jeg ikke har fått tid eller funnet orken til å trene.

I morgen skal bilen min på verksted, og i den anledning har jeg fikset nye glass på lyktene mine. Under prosessen med å fjerne det gamle limet klarte jeg å stabbe meg selv i venstrehånda med et flatjern, slik at jeg har to store hull uten hud på pekefingeren og i håndflata. Og for at de skal gro så fort som mulig uten komplikasjoner har jeg sykemeldt meg selv fra pole til det er grodd. Altså, 90% av tida på stanga henger jeg etter huden i hånda, som da blir å rive og slite i sårene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadde en liten økt i dag da. Har gitt opp prosjekt Actic, og heller kjøpt meg egen kettlebell på 12kg som jeg har her hjemme. Så har jeg laget et eget lite program til meg selv da for å få muskler i bena. Markløft 3 sett x 10 repetisjoner, goblet squat 3 x 12, utfall 3 x 12 på hver fot, glute bridge 3 x 12, ett bens reverse hyper 2 x 12 på hver fot. Er lenge siden jeg har trent benstyrke nå, sist gang var ikke 12kg lett, men overkommelig. Nå klarte jeg 3 sett med 8-10 repetisjoner hehe. 8 er minimum.

Etter benøkten tøyde jeg. Jeg har heller ikke tøyd noe særlig i det siste, så som vanlig prøvde jeg bare å hente inn det jeg har mistet. Front-spliten min har rett og slett gått til helvette, føler jeg er tilbake til scratch. Middle split og pancake spliten min går faktisk ganske greit, har hatt fin fremgang der. Ryggen er ok, ikke noen fantastisk fremgang, men er ikke falt tilbake noe, så det er jeg sjeleglad for. Etter tøying tenkte jeg yolo, og øvde litt på hoop. Det gikk ikke så bra haha! Var ikke helt i form, sikkert fordi jeg hadde tøyd, og dermed redusert kraften i musklene, og litt fordi jeg hadde spist potetgull med dip og drukket brus en time før. Og lenge siden jeg har trent hoop. Dessuten tok jeg det ikke så seriøst, bare lekte meg litt. All trening er bedre enn ingen trening!

Jeg er utrolig nok ganske fornøyd egentlig. Det kommer nok mest av at jeg føler meg flink som aldri gir opp. Jeg kunne jo bare aldri trent igjen noen sinne, tenkt at nå er det gått så lang tid at det ikke er vits, har så mye å hente inn igjen, kommer til å bli frustrert når jeg ikke får til, er faen meg ikke mye til pole danser nårtid var sist jeg trente liksom osv. Men slik tenker jeg ikke. Nå var det bare på tide å få pisket rumpa opp av sofaen og gjøre noe for min egen del. Greit nok at resultatene ikke var av den beste sorten, men det blir sikkert lettere i morgen!

Jeg liker å fremstille pole som noe alle sammen ville likt å holde på med og hadde elsket, men så er det jo slik at vi alle er forskjellige. Det er rart å tenke på, men jeg skjønner jo at den lidenskapen jeg har til pole sikkert er av samme typen som noen som elsker volleyball. Eller taekwondo. Eller gitar. Jeg har prøvd ut mange aktiviteter gjennom årenes løp, og har fundert mye over hva det er med pole som virkelig har truffet hjertet mitt. Så her kommer en liste over det som gjør pole til den perfekte sporten for meg.

1. Det er ganske likt akrobatikk

Siden jeg var liten, rundt 4 år gammel, var det ingenting som fascinerte meg like mye som sirkus artister som klatret opp skyhøye stenger, kastet seg som apekatter ut i lufta, for så å bli tatt i mot av en annen person, som btw henger opp ned fra en trapese. Jeg har alltid vært en dare devil, og når jeg ble stor var det akkurat dette jeg ville gjøre. Pole minner mye om akrobatikk. Man klatrer på høye stenger, henger opp ned, gjør drops og flips, og spesielt pole doubles er ganske likt når det kommer til å stole på partneren sin.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2. Pole er en en-manns sport

Jeg har aldri vært noe særlig til team player. Jeg kan jobbe i mindre grupper, men lag-sport har egentlig aldri vært min ting. Sånn sett er pole perfekt. Jeg bryr meg kun om min egen business, har mitt å styre med, må ikke ta hensyn til andre, det er ingen som har noe å si på hvordan jeg gjør ting. Og skal jeg konkurrere eller opptre, så er det jeg som er stjerna. Jeg kommer aldri til å føle meg som en bakgrunnsdanser, eller måtte konkurrere med 20 andre i min danseklasse om å få hovedrollen i et stykke. Og det er likevel mulighet for sosial omgang med andre pole dansere, og jeg kan gjøre pole doubles med andre om jeg vil.

3. Myke mennesker har alltid fascinert meg

Jeg har alltid ønsket at jeg var myk, men jeg har dessverre ikke de genene i meg. Dermed er det veldig gøy å bli utfordret på dette området, se resultater og faktisk føle meg fleksibel. Det er gøy å jobbe mot et mål jeg oppriktig ønsker å nå. Styrken og de store musklene derimot er bare en morsom bonus, det har aldri vært i min interesse å være spesielt sterk eller stor.

4. Unikt

Pole er en ganske ny sport i Norge, og jeg synes det er gøy å få ta del i det før det er blitt mainstream. Det er morsomt å gjøre noe annerledes, og være en av få i Harstad og Norge som driver med sporten. Jeg får mye oppmerksomhet for å drive med pole, siden det er så mange fordommer mot det, og folk er ofte nysgjerrige og interesserte i hva dette egentlig dreier seg om (til forskjell fra hvis man driver på med noe mer normalt som fotball). Når jeg snakker om pole føler jeg meg som en ambassadør for sporten, og det er givende å være med å forme sporten på denne måten.

5. Noe jeg kan gjøre hjemme

Dørstokkmila er min verste fiende, så det å ha ei stang hjemme er perfekt. Selvfølgelig er det en liten psykisk dørstokkmil selv om, men jeg slipper å bruke tid på å komme meg frem og tilbake, penger på å måtte trene i studio med åpningstider, eller være avhengig av en stor hall eller flere lag-kamerater for å ta meg en økt. Jeg kan ta en økt akkurat når jeg vil.

6. Mestringsfølelsen

Mestringsfølelsen er min primære drivkraft for å gidde drive med pole, og det skal heldigvis lite til før den dukker opp. Når jeg klarer en vanskelig combo, når jeg får til en ny move, når jeg klarer noe helt uforventet, når jeg merker fremgang på spagaten, når jeg føler jeg får til, når jeg har en god økt, når jeg gjorde en move i perfekt sync med musikken, når jeg blir fornøyd med en video på instagram. Jeg kan scrolle gjennom instagramen min i timesvis og fremdeles ikke helt klare å fatte at det faktisk er MEG!

 

Tror du pole kunne passet for deg? (:

0 kommentarer

Vært lite pole, men mye annet i det siste. Både positive ting og negative ting.

Jeg har tydeligvis ikke ungdomsrett lenger… Fikk brev fra fylkeskommunen for et par dager siden angående søknaden min til tredjeåret påbygg på vgs. Det gir meg mange rare følelser.

– For det første er det rart å angre på at jeg IKKE droppet ut. Hadde jeg droppet ut hadde jeg fremdeles hatt ett år igjen. Men neida, jeg skulle ikke gi opp, jeg skulle stå på og prøve videre. Og nå har jeg kanskje ødelagt for meg selv fordi jeg fortsatte å prøve, men likevel ikke fikk til. Så ja, det er veldig rart å angre på at jeg ikke droppet ut.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Jeg er superfristet til å bare gjøre alt på trass. Anke saken med et fint lite brev hvor det står “HVIS DERE IKKE GIR MEG SKOLEPLASS GÅR JEG TIL NAV!!!”. Bare gi opp, så kan jeg om 20 år til gå i media og fortelle om hvordan systemet ødela livet mitt, og at jeg naver og snylter skattepenger fordi de tydeligvis ikke hadde plass til meg på skolen. Ikke fordi jeg er syk eller skadet, kun på grunn av for lite ressurser. Så kan de komme med etterpåklokskapen sin og fortelle at “det var jo veldig trist at det skulle bli sånn da”.

– Jeg får nok plass hos en av de der små skolene langt uti ødemarka med hybelhus og greier. Men har jeg ikke ungdomsrett har jeg heller ikke rett på stipend. Og lykke til med å finne leilighet/hybel og jobb til å dekke dette ute i ødemarka…

– Vet ikke helt hvordan dette med voksenrett fungerer, men jeg tror at hvis man ikke har fullført vgs så får man voksenrett når man fyller 25 år. Som da betyr at jeg må vente i fire år før jeg endelig får en sjangse.

– Utvidet opplæringsrett er nok min beste sjangse, da må jeg gå til legen og få dokumentert søvnproblemene mine, og er jeg overbevisende nok får jeg kanskje “medhold av eksperter” om at jeg har slitt med sosial angst. Så hvis jeg får dokumentert at skolegangen min har blitt ødelagt på grunn av sykdom, kan jeg få utvidet opplæringsrett, og dermed rett på noen skoleår til. Men jeg er veldig redd for at det skal bli vanskelig å få ordnet dette nå i ettertid.

– Jeg er lei. Føler ikke jeg orker å sloss mot systemet som tydeligvis enten ikke vil utdanne ungdommer eller har gitt meg opp. Og om jeg omså får utvidet opplæringsrett er det ikke sikkert at jeg får begynt på skole til høsten men at jeg må vente til neste år og søke på nytt.

– Til slutt, så har jeg et lite håp om at det går bra. Det går ikke an at jeg IKKE begynner på skole til høsten. Det må jo ordne seg på en eller annen måte. Det kan være det blir plass til meg når noen dropper ut, eller at det blir opprettet egen klasse for media med mye plass på. Eller at jeg får ungdomsrett når jeg anker.

Lær av mine feil folkens. Dropp ut mens dere enda har muligheten!

Heldigvis har jeg noe som muntrer meg opp nå om dagen. Først, så fikk jeg endelig Sirius hjem på tirsdag. Han har vært borte i to måneder, siden april, og jeg har brukt dag og natt på å lete etter han uten hell. Mamma har sett han noen ganger, men han har stukket av før hun har klart å få tak i han. Naboene der han har pleid å holde til har sendt meg meldinger de gangene de har sett han, og på tirsdag hadde jeg muligheten til å komme opp og lete. Etter rundt 20 minutter med leting fant vi han, og jeg og Charlie fikk lokket han til oss med kattemat. Nå er han i “karantene”, så han kanskje lærer seg at det er her han skal være.

På onsdag fikk vi oss en ny katt! En søt liten kattunge som vi har døpt Khaleesi. Hun er 11 uker gammel, men veldig selvstendig, vasker seg selv, spiser tørrfór, bruker kattedoen, hopper og leker. Hun er gråspraglet, med striper på ryggen og hodet, og prikker under magen. Hun er veldig aktiv og leker så og si hele tiden, med unntak av noen powernaps her og der, og når vi sover om natten. Da sover hun sammen med oss ^^ Ellers må hun vennes til  bli holdt og tvangskoset med, men jeg tror det blir å komme etterhvert som hun blir eldre og litt mer avslappet og rolig.

Sirius har reagert ca. sånn som jeg forventet. Veldig passiv og rolig, bryr seg ikke så mye med henne. Det var litt fresing første dagen når vi skulle ha dem til å hilse, men bortsett fra det har det bare vært noen intense stirrekonkurranser. Sirius virker litt deprimert da, han ligger for det meste bare og sover. Det kan være den nye katten, og det kan være at han ikke får slippe ut. Eller begge deler. Eller at han rett og slett bare lader batteriene etter to måneder i “villmarken” haha!

Veldig fint å ha Khaleesi og Sirius å fokusere på, så får det brevet fra fylkeskommunen bare være.