Nå er det en stund siden jeg har blogget, og trent. Og jeg som skulle fikse på det der, og begynne å trene mer jevnlig, trening har ikke vært i tankene mine en gang. Men så har livet mitt i det siste vært en berg og dalbane av jobb, søvn, sosialt liv og å få ordnet bilen min. Og nå er bilen min endelig kjørbar, har ordnet forsikring og skilt. Så der var enda en ting ute av verden, og håper på at ting blir litt lettere nå som jeg ikke må bruke en time daglig på å gå til og fra jobb.

Maria kom over for å trene i går. Jeg var noe slapp i formen, og ikke særlig motivert til å øve på alle triksene mine, som har vært de siste tre-fire øktene mine. I stedet bestemte jeg meg for å prøve noen nye ting. Hadde litt suksess med Icarus, en move jeg så bare noen måneder etter jeg hadde begynt med pole, og syntes var sååååå fiiiiin! Ser ut som om man svever. Den gang da kunne jeg ikke i mine villeste fantasier få den til (jeg prøvde da haha), men det var da og nå er nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonsbilde av DirdyBirdy

Jeg var litt forvirret over hvordan jeg skulle få den til, for det kjentes ut som om jeg skulle holde overkroppen på plass med hodet. Jeg klarte ikke helt å tro at det er sånn det gjøres, men da jeg kom hjem fra jobb søkte jeg opp noen tutorials, og joda, man skal holde overkroppen på plass med hodet. Ouch! Ellers holdt jeg fast den hektede foten med hånda, mest fordi foten skled en del. Klarte så vidt å holde moven i to sekund før foten skled ut av posisjon. Men jeg tror det vil komme seg med øving. Her er resultatet.

Ellers øvde jeg på yogini. Jeg la den til på scrapped moves lista mi, men prøvde den på nytt i går, mest bare for å ha noe å poste på instagram, men også for å se om jeg har hatt noe fremgang. Det vil jeg påstå at jeg har hatt. På det første bildet (tror det ble tatt i mai 2014) “henger” bena mye lenger ned, mens på det andre bildet (tatt i går) er lårene så og si horisontale med gulvet, og armene er også horisontale, noe de ikke er på bildet fra mai.

Morsomt å se fremgang, kanskje jeg orker å øve mer på den fremover nå som jeg føler den er fin nok til å bli brukt i en koreografi. Målet er jo å få den like fin som Anastasia Skukhtorova sin da, men det er nok mange år med tøying unna. Men dette er en start!

Over til Maria sine prestasjoner. Hun klarte ENDELIG superman!!!!!! Jeg SA den ikke var langt unna, jeg SA DET! Og se så fin den er! Maria har skikkelig fin point synes jeg, prima ballerina. Åh, er så stolt! Hun fikk den til to ganger også, så vi tror at hun faktisk har den inne nå, og ikke bare “var heldig” den første gangen.

I morgen kjører jeg til Bodø for å hente Ida Elise og resten av flyttelasset hennes, så vi blogges når jeg kommer hjem igjen!

Litt inspirasjon til meg selv bare. Mange moves kan “oppgraderes” til nye moves når man blir sterkere og/eller mykere, og jeg synes det er så gøy å tenke på hvordan Allegraen min kan se ut om ett års tid, og hvordan Ayesha har lagt grunnlaget for at jeg en dag skal kunne klare Iron X. De fleste triks kan oppgraderes til et nytt triks hvis man er mykere eller sterkere, eller vinkler foten litt annerledes. Og det synes jeg er spennende med pole, at et gammelt triks med noen små justeringer kan bli noe helt nytt og annerledes.

Allegra til Extended Allegra

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Titanic til Illusionist

Superman til Superpain

Allegra Box Splits til Plus Sign

Ayesha til Iron X

Da jeg leste Marias innlegg “My obsession with pole” slo det meg at jeg aldri har skrevet et innlegg om hvordan det gikk seg til at jeg begynte med pole. Jeg har skrevet om det på tidligere blogger, men siden dette er den bloggen jeg bruker nå synes jeg historien fortjener et eget innlegg her, just for the record. Enjoy!

Pole dancing… Jeg hadde jo vært borti det før, lest at Sophie Elise kjøpte seg stang, sett sporten på tv, og det virket jo kult, sikkert gøy å holde på med. Men jeg hadde aldri tenkt tanken på at det kunne være noe for meg. Før en dag på Bodin Vgs i Bodø, da jeg la merke til noen flyers liggende rundt omkring på skolen. Plukket en opp, det var reklame for et dansestudio i Bodø. Der hadde de timer i Pole Dance, og det var da ideen streifet meg for første gang. Jeg kom aldri så langt at jeg meldte meg på da.

To år senere begynte Gøril, som jeg hadde gått i klasse med i Bodø, å laste opp videoer på instagram hvor hun pole danset. Etter jeg hadde sett en video: det så kult ut. To videoer: jeg ville også kunne det der. Tre videoer: hvorfor begynte ikke jeg når jeg bodde i Bodø? Fire videoer: jeg kunne ikke tenke på noe annet enn hvor lyst jeg hadde til å lære pole. Jeg gikk i full stalker-mode og så videoene hennes om og om igjen, jeg begynte å søke opp videoer av andre på youtube, og dagdrømte om hvor flott det hadde vært om jeg ble en pole dancer.

Jeg var ennå på en litt mørk plass i livet, så jeg fortsatte å se videoene til Gøril, mens jeg forbannet meg selv for at jeg ikke meldte meg på kurs når jeg bodde i Bodø og hadde sjangsen. Hva skulle jeg gjøre nå liksom, bestille en stang og lære meg selv? Hahaha! Jeg hadde med andre ord ikke selvtillitten eller troen på at jeg ble å få det til.

17 november 2013 oppdaterte en annen jente jeg hadde gått i klasse med i Bodø profilbildet sitt på Facebook. På bildet var hun i en closed inside leg hang. Jeg aner ikke hva det var som klikket på plass i hodet mitt da jeg så det bildet der, men plutselig skjønte jeg at dette var noe jeg også kunne lære. Faen heller, hvis hver eneste jente i Bodø skulle begynne med pole, hvorfor skulle ikke jeg? Det var som en jævla åpenbaring. Dagen etter bestilte jeg stanga og begynte å rydde ut av kjelleren hos mamma. Tre uker senere hadde jeg fått stanga på plass i nyoppusset kjeller, og tok min første front hook spin.

Det er vanskelig å skulle forklare denne personlige triumfen, for jeg ser på det som et slags vendepunkt i livet mitt. Lenge hadde jeg slitt med sosial angst og var fremdeles ganske preget og nedbrutt av det. Så når jeg bestilte den stanga var det som om jeg endelig tok kontrollen igjen, og gjorde noe fordi jeg ville, uten å bry meg så mye om “enn hvis”. Jeg fant selvtillitten min igjen. Og jeg tror det er en av grunnene til at jeg er så ufattelig glad i pole som jeg er. Det er ikke bare en hobby, noe jeg gjør for å få tiden til å gå, men noe jeg gjør for å gi tiden mening.

Med økonomisk finansiering av mamma og pappa har jeg nå bestilt X-Stage Lite 45mm!!! Shitshitshitshitshit jeg er euforisk, hadde ikke trodd matrealistisk lykke kunne bli så stor. Jeg begynte å gråte når jeg ringte mamma og sa jeg hadde bestilt den, det er helt vilt, skalv og greier. Er så glad, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Planen er å finne en gymsal jeg kan leie/låne et par timer i uka. Hvis jeg kommer inn på skole har jeg et lite (stort) håp om at jeg skal få låne gymsalen der to ettermiddager i uka fast slik at jeg kan trene etter skoletid. Da blir det også lett for Maria å bare hive seg med på en økt etter skolen. Tenk hvor deilig det skal bli å kunne boltre seg i en hel gymsal. Stanga i seg selv er bare en meter høyere enn min, men når taket er flere meter unna har jeg ufattelig mye mer plass å gå på. Og jeg trenger ikke være redd for å slå føttene i vegger, tak, gulv og møbler. Det er drømmen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kan også trene ute, selv om jeg tviler på at jeg rekker noe utetrening i år. Men da har jeg stangen til neste år. Har utrolig lyst til å lage sånn Pole Art video, har et bilde i hodet hvor jeg har stanga med på Elgsnes og danser med midnattsolen i bakgrunnen. Det er så mange flotte plasser man kan filme, vi har utrolig mye vakker natur her i Harstad, Gressholman, Folkeparken, kan ta stanga med til Grøtavær på Grytøya, eller oppe ved tv-tårnet, så får man med seg hele byen.

Noe som dette hadde vært utrolig stilig. Jeg vil ha den litt mer “personlig” da, nesten som en promo-video, og ikke bare “her danser jeg med en fin bakgrunn”. Så en blanding mellom dette og videoen til f.eks Karo Swen hadde vært stilig. Karo sin video er utrolig velkomponert med tanke på alt fra musikk, redigering og klipping, utsnitt og foto til lokasjon, dansestil og kostyme. I tillegg fronter den henne virkelig som atlet, og det vil jeg at min video skal gjøre også.

Nå er det bare å vente. Vanlig leveringstid er mellom 4 og 8 uker, alt ettersom om de har den på lager eller ikke. Så er bare å smøre seg med tålmodighet, haha!

Trente med Maria på mandagen. Jeg syntes det gikk kjempebra for Maria, blir så stolt og glad når jeg ser at hun får til. Føler at hun er så nær Superman nå, stod parat med mobilen i kameramodus in case hun skulle få den til. Og hun turte å slippe seg bak i en Russian Layback helt uten noe spotting fra min side, og hun klarte sin første Cross Ankle Release, også uten spotting! Jeg blir SÅ glad når Maria klarer noe, noen ganger tror jeg seriøst jeg blir gladere enn hun selv blir, haha! Stolt instruktør her altså<3

Pointede tær og alt! Flinke Maria<3

Angående backflipen min… Det gikk jo kjempebra første gangen jeg trente på den, så skulle jeg vise den til Charlie dagen etter. Før jeg skulle gjøre den ramset jeg stille opp for meg selv hva jeg måtte huske på, “bena samlet, ikke hekte noe på, ikke stopp halvveis, bare gjør det, og slipp med venstre hånd når knærne kommer over” og gjett hva, jeg slapp med BEGGE HENDA! Heldigvis var refleksene på plass, så jeg fikk bremset fallet såpass at jeg ikke slo meg. Landet med panna først i bakken og greier, men heldigvis gikk det bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så den måtte jeg prøve på nytt hos Maria, så fort som mulig slik at skrekken ikke fikk feste seg. Skrekken hadde ikke satt seg så mye at jeg ikke turte prøve, men jeg prøvde vel fire ganger (med 2 minutter psykisk oppmanning mellom hvert forsøk) og alle gangene hektet jeg føttene rundt stanga. Etter 4-5 forsøk som jeg sikkert hadde brukt nærmere 10 minutter på bestemte jeg meg for at jeg fikk øve på dette en gang jeg ikke har trening med Maria, for jeg kunne seriøst ha brukt hele kvelden på psykisk oppmanning og kverulering med meg selv. Så får bare fortsette å prøve.

Ellers var økten ok for min del, for det meste vedlikeholdstrening. Prøvde meg på deadlift Shoulder Mount og deadlift Handspring, men det er ennå langt unna. Men må bare prøve, en dag får jeg det plutselig til, helt uten forvarsel. Øvde meg på Iron X også, er latterlig hvor nært det føles ut at jeg er når jeg gjør det, også får jeg se det på film etterpå og bare “nope, not even close” x) Men det er faktisk så gøy å føle og tro at jeg er nært at jeg fortsetter å prøve på den kun for illusjonen sin del, haha!

Her ser dere framgangen min på spagaten. Jeg synes det ser ut som om jeg har hatt litt fremgang i forhold til bildet i forrige innlegg, men det kan bare være fordi dette er tatt i fugleperspektiv. Men jeg får nesten hele leggen i gulvet, så tror det er litt fremgang. Neste gang skal dere få se fremgang på middle-splits, føler jeg har hatt mer fremgang der i det siste enn på front-splits.

Nå er vi halvveis ute i 2015, og jeg har tenkt litt på hvordan jeg syntes progresjonen min har vært i år, hva jeg vil øve mer på, og andre forandringer på “mål-listen” min. Jeg er fornøyd med triksene jeg har lært så langt. Allegra, Allegra Box Splits, Titanic, Cocoon, Meat Hook og Janeiro er alle store, vanskelige moves som jeg er kjempestolt over å ha fått til. Jeg føler at jeg har et sterkt repertoar av moves nå, og at hvis jeg lærer meg noen flere nå blir det nesten for mye å øve på. Så jeg vil fortsette å fokusere på å forbedre disse triksene, jobbe med nye overganger og utganger, og bli mer komfortabel og vant med dem. Ønsker å kunne gjøre dem feilfritt.

Det jeg er minst fornøyd med i år har vært jevnlighet i treningen. Det har vært veldig ujevnt, i perioder har jeg vært flink, mens i andre perioder har jeg ikke trent i det hele tatt. Så resten av 2015 blir jeg å jobbe med selvdisiplinen. Planen er å ta det dag for dag. Når jeg føler det er på tide å trene, og jeg vet jeg har tid neste dag, så setter jeg som mål at da skal jeg trene. Det har jeg jo prøvd ut før, og da har det funket kjempebra!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Norgesmesterskapet begynner også å nærme seg. Regner med det blir auditions i starten av januar, så jeg har nå seks måneder på meg til å mekke koreografi og video. I fjor gikk alt til helvete og forbi, så i år vil jeg begynne tidlig. Tror faktisk jeg blir å starte allerede denne måneden med koreografi. Da får jeg masse tid på å lage den, lære den, gjøre eventuelle forandringer og finpuss. Også slipper jeg å gå på samme bommert som i fjor, da jeg hadde desember på meg til å lage koreografien, men så skulle vi plutselig flytte, og det endte opp med å stjele all tid og treningsplass fra meg.

Fra koreografien jeg lagde i fjor

Fleksibilitet orker jeg ikke å stresse mer med. Jeg er done, spagaten får komme når den vil komme. Jeg orker ikke å sette meg som mål å klare noe som helst innenfor fleksibilitet, og lar det heller være en positiv overraskelse når jeg klarer noe. Jeg skal selvfølgelig fortsette å tøye etter trening, og jeg har selvfølgelig mål som å klare spagat, scorpion, føttene til hodet og mye mer, men jeg har brukt så mye tid på å ergre meg over at jeg ikke er der jeg vil være, at jeg gir opp. Tror kanskje det blir bedre for meg hvis jeg klarer å ikke tenke så mye på det.

Så ja, nå har jeg brainstormet litt om hvordan jeg skal trene resten av året for å nå målene mine. Håper jeg at jeg klarer å jobbe mer jevnlig, og at jeg får satt i gang med forberedelsene mot audition til NM snart. Akkurat nå tenker jeg på hvilken sang jeg vil bruke, haha. I morgen skal jeg trene med Maria, så da blir det i hvertfall en post om økten vår når jeg kommer hjem (:

Tenkte jeg skulle blogge litt om psyke. Jeg elsker pole, jeg elsker mestringsfølelsen når jeg klarer noe vanskelig, eller noe mindre vanskelig. Jeg elsker å trene, og har høye ambisjoner og setter meg selv stadig nye og høyere mål. Målene er langt unna, oversplits, iron x, sitte på mitt eget hode og delta i norgesmesterskapet. Det er utrolig deilig å nå målene, men det kan også bli ufattelig tungt å måtte vente på noe som er så langt unna. Dermed blir jeg fort selvbebreidene om jeg ikke får til, ikke pusher meg selv “nok”, eller ikke har trent på en stund.

Men det hjelper aldri å tenke negativt og bebreide seg selv. Hvis jeg hadde blitt flinkere av å tenke negativt hadde jeg seriøst vært verdensmester nå. Så jeg har måttet jobbe mye med psyken, og lære meg å være fornøyd med meg selv, mine skills og min innsats, og forsøker ennå å gjøre meg uavhengig av å alltid “naile” en ny move for å holde meg “on top”. Så her er noen ting jeg synes hjelper å si til meg selv når jeg merker at de mørke tankene kommer.

All trening er bedre enn ingen trening

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Rett og slett. Denne bruker jeg både som motivasjon, hvis jeg egentlig ikke har “tid” til å trene så er i hvertfall en simpel freestyle til én sang bedre enn ingenting. Også bruker jeg det som trøst. Etter noen økter er jeg bare frustrert, irritert eller misfornøyd med innsatsen, og da hjelper det å tenke at en dårlig økt er ti ganger bedre enn ingen økt.

.

Mentalt sterke mennesker bruker ikke energi på å bekymre seg over ting de ikke kan kontrollere

Det vil si at jeg kan øve på spagaten så mye jeg vil, for hvor mye jeg øver kan jeg kontrollere. Men å bruke masse tid på å bekymre meg over nårtid jeg får den er bare unødvendig siden jeg ikke kan bestemme det, og det kan faktisk gjøre at jeg bruker enda lenger tid på å få den til, siden stress gjør muskulaturen stivere. Bottom line is, du kan ikke bestemme nårtid du skal klare spagaten, shoulder mount eller hva du nå ønsker å få til, så du kan like greit slutte å stresse over det. Det hjelper ingenting.

Alle har vært en nybegynner

Alt for ofte sammenlikner jeg meg selv med andre, men det blir ikke riktig å sammenlikne spagaten min med spagaten til en som har drevet med gymnastikk siden de var 5 år gammel. Eller å sammenlikne hvor flink jeg er i pole med hvor flink en som har trent mye lengre enn meg er. Husk at alle sammen har en gang vært nybegynner, og måttet prøve seg frem, feilet en god del, og hatt sine mindre elegante øyeblikk.

“It does not matter how slow you go, as long as you never stop”

Denne er fin å ha i bakhodet når jeg ikke har trent på en stund og begynner å få dårlig samvittighet. For selv om jeg har prioritert alt annet enn trening, så har jeg uansett en ny mulighet i morgen. Det eneste som ødelegger er hvis jeg gir opp.

Verdensmestere har også dårlige dager

Jeg lager ofte vrangforestillinger for meg selv, ofte i den duren “tenk hvor flink og fornøyd jeg kommer til å være når jeg har pole dancet i tre år!” eller “hvis jeg får til en iron x, DA skal jeg være fornøyd!”. Med andre ord, jeg tror at den dagen jeg er kommet opp på ett visst nivå, den dagen jeg er like flink som Gøril eller DirdyBirdy, da kommer jeg aldri noen sinne til å ha en “dårlig” økt igjen, eller ikke føle meg flink nok. Men sannheten er at man kommer alltid til å få dårlige dager, og jeg er ganske sikker på at uansett hvem jeg skulle sammenlikne meg med, så har nok de dårlige dager fra tid til annen de også.

Hadde bestemt meg for at jeg skulle trene før jobb i dag, men fikk besøk av Vilde og måtte også dusje. Klokka var over fire når jeg var ferdig i dusjen og hadde ordnet meg, og jeg vurderte å bare drite i det. Kom nok ikke til å få tøyd ut ordentlig, kom nok ikke til å bli ordentlig god og varm heller. Men som Ida Elise sa i går, all trening er bedre enn ingenting. Så jeg beit meg i det, tok på meg den nye shortsen fra Indi Polewear, og hadde en liten økt før jobb.

Jeg har begynt å øve på flips og sånt. Fine filler-moves som også fungerer som floorwork og stagework. Gøril har en back-flip som jeg har ønsket å lære meg, her er en video slik at dere skjønner hva jeg skal gå litt inn på her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Prøvde den for første gang sist trening, men det er veldig uvant, og langt utenfor min komfortsone. Jeg er vant til å bruke momentum og hoppe for komme meg opp ned, men ikke vant til å gå hele veien rundt. Så jeg vil automatisk stoppe når jeg er kommet opp ned, og hekter automatisk en fot rundt stanga for å ikke “dette videre”. Så sist gang var alt annet enn vellykket. Men jeg prøvde igjen i dag, og fikk utrolig nok faktisk til! Den er så absolutt ikke feilfri, og ser alt annet enn grasiøst ut, men nå kommer jeg meg ordentlig rundt i en bevegelse, og har nesten fått vent meg av med å stoppe halvveis i flippen og hekte foten på stanga.

Finpussen som ennå skal til er å rydde litt opp i grepet. Den ene hånda skal fjernes når føttene passerer armene, og den henger ennå litt igjen. Resultatet er også ujevnt, noen ganger gjør jeg en bra flip, andre ganger vil jeg inn i gamle vaner. Ellers er det landingen som er verst, jeg “tramper” i gulvet, mister balansen og vakler litt. Så jeg orket ikke å filme den i dag.

Så det har jeg i hovedsak jobbet med i dag. Jeg har ett bilde fra dagens trening da, denne posen er fin for å øve på rygg-fleksibilitet, og for å få en finere point. Jeg er veldig fornøyd med hvor myk jeg er blitt nede i ryggen, men ser at jeg må begynne å fokusere på øvre rygg og skuldrene. Målet er jo å en dag kunne sitte på mitt eget hode!

Noe av det kjedeligste med pole er at man må si farvel til nesten alt av gode kremer og oljer. Jeg har selv vært en skikkelig jente-jente på dette området, og har eid body lotioner fra en rekke merker i forskjellige lukter og konsistenser, har hatt flere kroppsskrubber, oljer og kremer til hender og føtter. Greit nok å bli “tvunget” til å kutte ned litt, men å ikke kunne bruke i det hele tatt har vært ganske kjipt.

Men nå har det endelig skjedd! Jeg har endelig funnet en body lotion jeg kan bruke, selv om jeg pole danser! Jeg hadde hørt at Body Sorbet fra The Body Shop skulle fungere bra for pole dancere, noen sa til og med at den var trygg å bruke rett før trening, og at den attpåtil fungerer litt som grip-aid. Just in case spurte jeg om å få en prøve først, slik at jeg slapp å kaste bort penger på noe som ikke funket. Smurte den på leggene og lårene før trening, og den virket kjempebra! Så nå har jeg kjøpt inn en i herlig mango-lukt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg hadde den faktisk på leggene en liten time før den forrige økten, og jeg fikk supergrep med bena! Elsker den allerede, disse blir nok fast inventar hos meg fra nå av!

Et mål nådd, jeg trente i dag! Enda jeg var slapp, hadde pepsi-mage og ennå er støl etter forrige økt. Må gi meg selv en klapp på skulderen nå altså.

Jeg bestemte meg for at denne økta skulle jeg øve litt på de tingene jeg aldri øver på. Etter å ha giret meg opp med inspirasjons-videoer i forveien overbeviste jeg meg selv om at det å øve på Janeiro ville være en god idé. Bakgrunnshistorie: jeg “klarte” Janeiro i februar en gang, men sleit utrolig mye med at jeg alltid kom for langt ned på stanga, så nederste armen kom i vinkel. Også var det et mareritt å prøve å få siste foten av stanga uten å miste balansen. Så fikk jeg den til slutt til da, men de neste dagene hadde jeg så vondt i ryggen at jeg trodde jeg hadde strekt en ryggmuskel eller noe. Så jeg bestemte meg for å legge den på hylla.

Her har dere resultatet fra i dag

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var med andre ord en strålende idé å øve på Janeiro! Tok noen forsøk før jeg kom meg inn i den, men etter det gikk det kjempebra, så bra at jeg fikk en video jeg er fornøyd med. Tror aldri jeg har kommet meg så raskt inn i en Janeiro før. Tommel opp! Nå er det bare å bli komfortabel nok i den så jeg kommer meg pent ut av den også.

Etter Janeiro øvde jeg litt på Allegra Box Splits, og fikk en god video av den også. Trenger seriøst en høyere stang, så vidt jeg ikke slår hodet i både gulv og tak.

Etter en grundigere refleksjon over dagens økt, og hvordan den gikk tror jeg at jeg må planlegge litt bedre hva jeg skal øve på under øktene mine. I dag ble det litt “såååeeh, hva skal jeg øve på nå….”, som er litt irriterende. Vet ikke helt nårtid neste økt blir, ferien min er over på tirsdag, og jobber tirsdag, onsdag og torsdag. Så jeg får se det litt an på formen, tid og sånt. Er i hvertfall fornøyd med dagens innsats!