Høyt og Lavt klatrepark

Nå kommer endelig innlegget om da jeg var i klatreparken Høyt og Lavt! Lørdag dro en fin gjeng fra klassen for å svinge oss mellom tretoppene i Vestfold. Og btw så har jeg vært litt flink til å ta bilder, også har Ingrid sendt over noen bilder hun har tatt også, så her blir det materiale deluxe!

/ flotte bilder av gjengen er fotografert av fine Ingrid! /

 

Vi kjørte tidlig lørdags morgen for å få så god tid som over hodet mulig i parken. Ingrid er superpro og hadde organisert hele greia på forhånd, så vi trengte bare gå i skranken for å få et bånd rundt håndleddet. Deretter ble vi vist videre til en skranke hvor man fikk utdelt hjelm og sele med kroker. Vi så en kjapp opplæringsvideo som forklarer løypene, fargekodene, hvordan krokene, sikringene og zip-line fungerer. Vi kom ut hvor selene ble sjekket av instruktør, også måtte vi prøve oss på en enkel zip-line før vi fikk vandre ut på egenhånd.

Men dersom noen lurer litt på litt av det praktiske, så kjøpte vi billetter online. Da fikk vi også fylt ut egenerklæring med en gang slik at det var i orden. Ellers er det mulig å leie skap for 20kr, vi leide da to skap som alle syv delte på. Ellers er det café/restaurant hvor det er mulighet for å kjøpe mat og drikke.

 

Jeg må med en gang si at fargekode-systemet ikke helt ga mening for meg. Den første løypa jeg tok var en rød løype, som tydeligvis skal være den nest vanskeligste. Og den løypa var basically to lange zip-lines. Ikke veldig utfordrende akkurat, men jeg kan skjønne det kan bli litt tungt om man stopper opp midt utpå zip-linen og må dra seg inn selv. Men så tok jeg tarzan-løypa som også er rød, og DEN var virkelig andre boller! Det gikk helt fint altså, men den var mye mer fysisk krevende og tung en zip-line løypa.

/ bilde 1 og 2 av Marianne og Lene i zip-line, bilde 3 og 4 av gjengen i tarzan-løypa, bilde 5 av Ingrid som hopper i strikk på slutten av tarzan-løypa /

 

Så det store spørsmålet: var det skummelt? Egentlig ikke. Jeg har ikke spesielt med høydeskrekk, og stoler tilnærmet blindt på sikringen. Det eneste jeg må si var skummelt var da jeg hoppet i strikk som dere ser bilde av over her. Tror kanskje det var 5-6 meter høyt, og selv om jeg hadde sett andre gjøre det, selv om jeg vet at strikken strammer til med en gang, selv om jeg ikke har høydeskrekk så er det noe med å hoppe fra høyder jeg ikke liker. Men jeg måtte jo gjøre det! Det var vel det skumleste synes jeg.

Ellers prøvde jeg meg på en svart løype, jeg følte at jeg kunne ikke dra derfra uten å ha prøvd en av de vanskeligste! Og hva kan jeg si, jeg var ikke i form til en svart løype, haha! Kom vel ca. halvveis gjennom løypen før min fysiske kapasitet var sprengt og jeg ga meg. Men jeg kom meg i hvertfall halvveis, så det er da noe!

/ siste bilde av meg og Marianne i en svart løype, bilde tatt av Ingrid /

 

Alt i alt var det en super dag! Utrolig gøy, akkurat passe utfordrende, med mulighet for å velge alt mellom en deilig tur i tretoppene, en luftig zip-line opplevelse over Lågen eller teste både fysiske og psykiske grenser. Dette er også sånn perfekt “du har det så gøy at du ikke merker at du trener” aktivitet! I skrivende stund har jeg skikkelig gangsperre, spesielt i magen, men det er det verdt! Det blir nok ikke siste gang jeg drar til Høyt og Lavt 🙂

Hvordan jeg ble interessert i…..

Noen av dere som har fulgt bloggen en stund har kanskje merket at jeg har maaaange forskjellige hobbyer. Det går ofte i perioder hvor jeg er veldig dypt inne i en hobby, også kommer en ny hobby og tar over. Inspirert av et spørsmål i en av de mange hobby-gruppene jeg er med i på facebook tenkte jeg å skrive et lite innlegg om hvordan jeg begynte med de forskjellige hobbyene mine.

Steiner og krystaller – Dette er faktisk en av de eldste hobbyene mine som har interessert meg siden jeg var barn. Jeg har alltid vært en “sucker” for pene ting, så fine steiner og krystaller fascinerte meg enormt da jeg var liten. Heldig som jeg var hadde jeg også noe voksen familie som likte steiner, så mine første steiner fikk jeg i 10-12 års alderen i gave av familie. Og ja, jeg har dem faktisk ennå! Men som 10-åring uten penger i lille Harstad var det ikke lett å “holde på” med denne hobbyen, så det var noen år hvor det ikke ble så mye stein-samling på meg. Men som voksen med inntekt og muligheter for å dra plasser hvor de selger steiner har interessen blomstret på nytt!

 

Planter og dyrking – Til tross for at jeg er vokst opp i et hjem med 40+ planter og en mamma med interesser for inneplanter, hage og dyrking var ikke dette en interesse jeg fikk med meg fra barndommen. Jeg ble først nylig interessert i planter og dyrking i en alder av 25 år. Leiligheten min var latterlig tom og uten personlig preg de første 18 månedene vi bodde her, så jeg bestemte meg til slutt for å fylle tomrommet med planter. Rett og slett fordi jeg likte estetikken. Som nybegynner gjorde jeg masse research for å klare holde plantene i live, men det endte opp med å vekke min indre samler-ånd. Nå vil jeg ha alle de pene og sjeldne plantene, bare fordi! Og målet er å gjøre leiligheten om til en jungel. Studentbudsjettet mitt setter likevel en stopper for samle-manien min, så for å deale begynte jeg å dyrke planter fra frukt og grønnsaker jeg uansett spiser.

 

Optometri – Ikke akkurat en hobby, men yrkesvalg føler jeg også passer i denne kategorien. En gang jeg var hos optikeren tok vi bilde av netthinnen min, og optikeren spurte om jeg hadde lyst til å se bildet. Siden jeg er en nysgjerrig nerd takket jeg selvfølgelig ja, og optikeren viste meg bilde og hvor synsnerven, skarpsynet osv lå. Deretter tok vi et annet type bilde som viste alle lagene i retina. Jeg var skikkelig imponert og synes det var kjempeinteressant. Jeg hadde aldri tenkt over at man kunne bli en optiker! Jeg dro hjem og så på kravene for å bli optiker, og så at jeg kunne bli en så snart jeg tok det siste året jeg manglet på videregående. Det var faktisk det som ga meg sparket bak for å få fullført videregående.

 

Poledance – En hobby jeg har lagt på hylla for nå, men jeg tror at veldig mange fremdeles forbinder meg med poledance. Og ja, jeg har planer om å ta det opp igjen når jeg er ferdig med studiene. Kort fortalt hadde jeg lyst til å begynne med poledance som 16-åring da jeg bodde i Bodø, men det ble bare med tanken. Et par år seinere begynte noen klassevenninner av meg i Bodø på poledance, og jeg forelsket meg tvert! DET ville jeg også lære meg! Problemet var bare at jeg hadde flyttet tilbake til Harstad, og der var det ingen tilbud om kurs i poledance. Etter å ha stalket videoene og bildene til venninnen min i Bodø så jeg at en annen venninne fra Bodø også hadde begynt, og det var dråpen som skulle til. Så jeg bestilte meg egen stang og begynte å lære meg selv.

Jeg har mange andre hobbyer og interesser som jeg driver på med. Kan f.eks nevne at jeg begynte med blogging da jeg var 13 år gammel, så har faktisk holdt på i 12 år nå. Tegning og maling driver jeg også med fra tid til annen, men jeg liker VIRKELIG ikke å dele hva jeg tegner og maler. For jeg synes ikke jeg er spesielt flink, hehe. Men det er gøy og terapeutisk for meg. Det er også en hobby jeg har hatt fra jeg var barn. Styrketrening og annen type trening vil jeg ikke si jeg er spesielt lidenskapelig opptatt av, men det har nå kommet og gått perioder med styrketrening og jogging siden jeg var 16 år.

Tanker om kroppspress, trening og sosiale media

Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg “nettopp” har begynt å trene igjen, og faktisk har klart å holde en fast rutine gående i en måned. Det er spennende og nytt for meg, da dette å trene jevnlig og rutinert har vært min største utfordring.

 

Bloggen min er et speil som reflekterer min hverdag og mitt liv, så de tingene jeg skriver om på bloggen blir naturligvis det som opptar meg her og nå. Nå om dagen er det derfor mye treningssnakk på bloggen. Men trening kan til tider være et lite minefelt å navigere seg gjennom, siden det er sterkt knyttet opp til kropp, utseende, helse og forventninger.

Spesielt skummelt blir det når min største motivasjon og mitt største mål er nettopp å endre hvordan jeg ser ut. Hvordan kan jeg snakke om målene mine, en slank, liten midje og store hofter og rumpe, uten å bli enda en person som presser et ideal på andre? Kanskje spesielt når jeg ikke er overvektig en gang. Jeg skjønner at det kan virke lite klokt å snakke om at jeg er misfornøyd med fremgangen på fettreduksjon, samtidig som jeg poster dette bildet i samme innlegg:

 

 

Jeg føler ikke selv jeg lever et usunt liv, ei heller at treningen er et produkt av et usunt selvbilde. Men jeg har vært der før, der hvor jeg ikke kunne følge visse mennesker på f.eks instagram fordi jeg følte meg SKIKKELIG dårlig når jeg så bildene deres. Nå er det helt annerledes, og det er litt rart, men også fint. Det føles godt at jeg kan få inspirasjon fra andre, at jeg finner motivasjon og glede i å tenke på at det også kan være meg, dersom jeg er villig til å jobbe for det. At jeg ikke blir trist og lei meg, eller føler meg mindre verdt.

Jeg tar det som et tegn på at min mentale helse er på riktig vei. Det er så ubeskrivelig godt. Men jeg husker hvordan det var, og jeg vet at andre fremdeles er der hvor jeg har vært. Som gjør det vanskelig å skrive om trening, kropp og utseende. Men det føles ikke riktig ut å ikke snakke om de tingene som opptar meg heller. Så hvordan går man frem da?

 

Noe av det viktigste tror jeg er å aldri snakke stygt om kropp. Noen sinne. Jeg tror mange føler for å rettferdiggjøre sine mål og ambisjoner med å snakke negativt om de tingene de ønsker å endre på. Slikt setter tanker i hodet på andre, slik setter man en standard på hva som er “attraktivt” og hva som er “uattraktivt”.

Ellers kan jeg bare oppfordre folk som føler seg dritt av det jeg eller andre poster til å slutte følge oss. Det er jo kjipt å oppfordre folk til å ikke følge meg, men hvis det jeg poster får deg til å føle deg som dritt vil det hjelpe veldig på den mentale helsen din å slutte følge meg. Det er en trigger du kan unngå. Det er litt kjipt, men du blir å få det mye bedre med deg selv uten stadige “påminnelser”.

Hva tror du?

Eksamen here I come

Eksamensperioden er i gang, og våren 2019 tror jeg blir spesielt tung og hard. Jeg har 6 eksamener fordelt på 20 dager, så her er det bare å henge i! Pensum for flere av eksamenene er også veldig omfattende. Det verste blir nok dagene 14, 15 og 16 mai, da har jeg nemlig eksamen tre dager på rad. I år har jeg faktisk vært flink, jeg har vært på tilnærmet alle forelesninger, jobbet hardt med alle oppgaver, og jeg har faktisk begynt å øve tidlig til eksamen. Eller tidlig og tidlig, jeg har i hvertfall ikke utsatt øvinga til dagen før eksamen.

 

Meg i kjent stil fremfor tv-en med tøflene på og bena på bordet. Vi har eksamen i faget “Farmakologi og Patologi” nå på fredag, og jeg prøver å komme meg gjennom hele pensum til den tid. Læreren vår har laget mange videoforelesninger til oss, som jeg synes er helt gull! Veldig kjekt å få det essensielle av pensum forklart i en 20-minutters video. Så kan jeg pause mens jeg tar notater, og ta ting i eget tempo.

En motivasjon for å begynne tidlig er at jeg må være litt flink og jobbe jevnt om jeg skal klare å trene. For at jeg skal få trent noe i mai er det essensielt, hvis ikke blir jeg å føle at jeg kan ikke trene fordi jeg ikke har tid fordi jeg prokrastinerer.

/ randome selfies fra i dag fordi jeg har ordnet meg og tatt på favoritt-antrekket /

 

Nå har jeg snart trent i en hel måned, og jeg er ærlig talt liiiiitt skuffet. Jeg trodde i hvertfall jeg ville fått litt mer fremgang på fett-reduksjonen enn jeg har nå. Når jeg har trent tidligere har fremgang (i hvertfall på den fronten) kommet veldig kjapt, sett at jeg har vært flink og trent 2-3 ganger i uken. Meeeeen da trente jeg pole, og når jeg først var i gang kunne jeg godt trene i 2-3 timer, om ikke mer. Så det er sikkert derfor det ikke har gått like kjapt denne gangen.

 

For å prøve speede opp prosessen litt skal jeg begynne med 10-minutters HIIT som oppvarming. Det er kinda styrketrening, men med så høy intensitet at det blir som kondisjonstrening også. Fint for meg som ikke liker å løpe. Jeg hadde min første HIIT-økt i går, og HOLY om jeg er sår og støl i dag! Har tydeligvis ikke fått brukt leggene, skuldrene og ryggen så mye under øktene den siste måneden. Jeg synes også det var veeeeeldig tungt, og det var flere sett jeg hadde problemer med å fullføre, og noen jeg rett og slett ikke klarte å fullføre (burpees…). Men da blir det ekstra kult om jeg faktisk klarer fullføre hele greia på slutten av mai.

 

HIIT-økta jeg brukte finner dere på videoen under her. Veldig kjekt med youtube, ligger så mange gode og gratis treningsøkter der. Noe for en hver smak! Liker Chloe Ting, for hun gjør videoene ganske enkle. Det er en liten preview av den neste øvelsen du skal gjøre, også kommer det et beep de tre siste sekundene som gjør det lett å følge med tiden. Pamela RF har også noen gode videoer.

Funker det?!

Ikke bare en måned etter jeg bestemte meg for å prøve “the secret”, og jeg har endelig fått min første A på en oppgave på universitetet. Er det “the secret”, eller er det bare meg? :ooooo

Det var i hvertfall en fantastisk melding å våkne til! Videre har faktisk insomniaen min vært veldig snill med meg i april, og håper virkelig at den er like snill med meg i mai når alle eksamenene begynner. Om den gode søvnen kommer av “the secret” er ennå litt tidlig å si, siden søvnproblemene mine kommer og går i perioder.

I går var jeg i bursdagsfeiring. Superkoselig å møte jentene fra klassen, og veldig fint og litt rart å samles en stor gjeng uten at det var alkohol involvert, haha! Men ja takk til flere slike sammenkomster! Bursdagsbarnet var hun som ga meg stiklingene av Philodendron Brasil, så hun fikk en sitronplante av meg i bursdagsgave. Da fikk jeg også en god grunn for å endelig ompotte frukt og grønnsaksplantene mine.

Chili, sitron og to paprika-planter. Melon-plantene har jeg kastet siden jeg ikke har råd eller tid til å gro dem ordentlig i år. Men forhåpentligvis til neste år!

 

Siden det var bursdag i går rakk jeg ikke trening, så da måtte jeg ta økta på etterskudd i dag. Jeg følte virkelig ikke for å trene i dag, følte meg merkelig i magen og var ikke spesielt motivert. Men jeg pushet på og gjorde det. Føler alltid at økta blir halvhjertet hvis jeg ikke har lyst, men bedre med en halvhjertet økt enn ingen økt.

 

Dette er fjerde uken i treningsregimet mitt, og jeg begynner virkelig å merke endringer nå. Mageøvelsene er faktisk ikke døden lenger, og jeg får ikke like mye hodepine som jeg gjorde i starten. Andre øvelser gjør jeg flere repetisjoner på, for det føles for enkelt ut med bare 10. Jeg synes også jeg ser liiiiitt endring på kroppen. Jeg er fremdeles ikke i nærheten av målet, og endringene jeg ser er ikke store eller dramatiske. Men jeg synes det ser ut som om jeg har fått litt strammere mage, litt rundere hofter og litt større glutes. Kan godt være det bare er ønsketenking da, haha!

 

Ellers har jeg hatt et lite rednings-oppdrag. Jeg har to planter som jeg har hatt trøbbel med en liten stund, gummiplanten og den største bonsai ficusen. Bonsaien har det vært problemer med i månedsvis nå. Han dør tydeligvis ikke, men han har mistet grusomt mange blader og det kommer bare nye blader ut i enden av grenene og ikke der han allerede har mistet bladene. Gummiplanten har ikke mistet noen blader ennå, men alle bladene er blitt skikkelig “droopy”. De henger bare nedover, og det øverste bladet har begynt å krølle seg. Så jeg har gitt dem begge to en skikkelig vannerunde, og tatt gummiplanten ut fra potta. Hvis ikke dette hjelper på må jeg nesten prøve å flytte dem.

Ompotting og ny instagram

I dag har vært en så sykt fin dag! Klokka er snart 18, men jeg har rukket å gjøre utrolig mye på bare den tiden. Det er de beste dagene!

Anyway, dagen startet med frokost etterfulgt av ompotting av monstera deliciosaen min. Det var virkelig på tide, jeg kjøpte jord og ny potte for en uke siden men har ikke tatt tak i det før nå. Stakkars monsteraen, røttene stakk ut på undersiden av potta og det var helt tett med røtter i jorda.

 

Jeg har sett mange videoer og lest mye når det kommer til monstera. Men forskjellige folk har forskjellige erfaringer, så jeg har ikke gjort noe superfancy. Jeg kjøpte en potte som var en god del større enn den forrige, og helt vanlig blomsterjord. Mange lager sine egne jordblandinger, men jeg tenkte å bare prøve ut noe helt basic først. Hvis den ikke begynner å skyte ut nye blad før sommeren tror jeg at jeg skal prøve på noe annet. Har nemlig veldig lyst til at den skal vokse!

 

Jeg måtte også omrokkere litt på pottene. Jeg er midt i no-shopping utfordringen, og er uansett ganske tom for penger akkurat nå, så har ikke råd til å kjøpe flere store potter. Så da byttet jeg potte på monsteraen og calatheaen. Jeg liker ikke så godt hvordan det ser ut, men enn så lenge får det bare duge.

Etter ompotting ble det en treningsøkt.

 

Bilder av selfie/drikkepause og utstyret jeg bruker. Jeg ønsker meg VIRKELIG ordentlige resistance bands. Dette blå kjøpte jeg til et helt annet formål i 2014, og det duger men er ikke akkurat det beste for de øvelsene jeg bruker det til. Så tenker at dersom jeg fortsetter å trene annen hver dag og klarer det ut april så skal jeg premiere meg selv med nye resistance bands når no-shopping utfordringen er over. Det synes jeg høres fair ut.

Videre har jeg tatt i et tak på husarbeidet, og gjort noe jeg har vurdert veldig lenge. Nemlig lage ny instagram-konto! Den gamle kontoen “liandcats” er jo dedikert til pole, og det ville føles veldig rart å poste noe der som ikke er relatert til pole. Så nå har jeg laget en ny, hvor jeg tenker å poste hva jeg enn vil. Det blir sikkert maaaasse plantebilder, kanskje litt klær og detalj-bilder, selfies, og bilder av natur. Føler det er litt lavere terskel for å poste noe på instagram enn blogg, det er bare noen raske klikk på telefonen så er det gjort.

Så da er det bare å følge lishodays på instagram om dere vil ha selfies, planter, vær og vind! Og ja, det ble lishodays for jeg er ikke kreativ når det kommer til navn i det hele tatt, hehe.

Resten av dagen tenker jeg å dedikere til skole. Har to store innleveringer til neste søndag, og begynte å lese til eksamen i går, og HOLY SHIT så mye pensum vi har å lese! Er bare å sette i gang nå, for jeg skulle nok helst begynt med lesinga for minst en måned siden!

En ekkel hemmelighet

Jeg er som sagt begynt å trene igjen, og det merkes her på bloggen, hehe! Sett bort fra studiene er nok trening det mest spennende som skjer i livet mitt om dagen, så dere får nesten bare ta til takke med innlegg om hvordan det går med treninga.

 

Det nyeste er at jeg har LYST til å trene. Styrketrening har aldri vært en greie for meg, og jeg kan ikke si jeg “koser” meg under øktene eller har det spesielt gøy. Men følelsen av å kunne gi meg selv en klapp på skuldra, samt være et steg nærmere målet mitt er veeeeeldig avhengighetsskapende. Såpass mye at jeg også trente i går, til tross for at det var en “rest day”. Mestringsfølelse er gull! Så ja, jeg er veldig motivert og spent på om jeg klarer å opprettholde treningsrutinen frem til Tyrkia-turen.

 

Noe annet nytt er at det hjelper meg å dusje. Altså, jeg var ikke en skitten person før, men jeg hatet å dusje! Synes det er så kjedelig og tidkrevende. En litt ekkel hemmelighet er at jeg før ikke pleide å dusje rett etter trening. Etter trening var jeg så sliten og lei, og kunne jo bare dusje morgenen etter uansett. Nå har det derimot endret seg, drastisk! Klarer ikke tanken på å ikke dusje etter trening, det virker bare superekkelt og helt feil. Og den største endringen er at det faktisk er “deilig” å dusje etter trening. Misforstå meg rett, jeg synes det er deilig å være ren, men jeg har aldri før syntes det er deilig å dusje. Nå er det himmelsk med en dusj etter trening, da føler jeg meg så fresh og opplagt! Så det har også vært en veldig positiv effekt av treningen.

 

Vet ikke om det er av interesse, men her er nå økta om noen vil prøve. Øvelser for mage, rumpe og lår som de fleste kan gjøre hjemme. Hvis du ikke har resistance bands kan du fint gjøre øvelsene uten. Og hvis du ikke har kettlebell, vekter eller manualer kan du f.eks holde en tung bok for å få litt ekstra vekt å jobbe med. Jeg gjør hele greia på ca. 65 minutt. Prøver å holde tempoet litt oppe for å få maks effekt ut av treningsøkta, samt for å bli fortere ferdig, hehe!

 

Planene for resten av kvelden er å forberede meg på en presentasjon vi har på skolen i morgen. Blir godt å få den ut av verden!

The Secret

DAMN hvor støl jeg er etter treningsøkta på mandag! Her snakker vi smerter i hele kroppen bare jeg skal snu meg i senga, haha! For ikke å snakke om når jeg prøver å gå ned trapper, det føles ut som ekstremsport. Vil jeg klare det? Eller vil knærne svikte og sende meg på trynet ned de resterende trinnene? Like spennende hver gang.

Men jeg trosset gangsperren og hadde økt nummer to i dag. Snodig hvor smertefull all bevegelse er helt til jeg faktisk begynner å trene. Jeg håper på å klare fire økter i ukene fremover, mandag, onsdag, fredag og søndag. Tidligere har jeg følt at det tar så lang tid å trene, men nå tror jeg heller at det som har tatt mest tid er all tiden jeg bruker på å manne meg opp til å faktisk starte økta. Så fremover blir fokuset å ligge på å ikke utsette treninga og trene i ca. en time. OG INTET MER ENN EN TIME!

/ abs, where u at?! /

Jeg så “The Secret” i går. Jeg er verdens største skeptiker, og synes ærlig talt at “hemmeligheten” hørtes ut som kvakksalveri og placebo-effekt. Men jeg har bestemt meg for å prøve det ut. Jeg vil se om “The Secret” kan kurere insomniaen min, gjøre at jeg klarer å våkne på første alarm, at jeg får bedre selvtillit, at jeg klarer å fortsette treningen og får resultatene jeg ønsker meg, samt at alt går smooth med studiene. Og i dag våknet jeg faktisk på første alarm! Blir spennende å se om visualisering, positiv tankegang og “fake it til u make it” kan gi meg alt jeg ønsker meg.

Så, universet: større rumpe og lår, takk!

RIP plante

Da var altså den første av plantene død. Jeg har vel drept fire miniplanter siden jeg flyttet til Kongsberg, men siden jeg bestemte meg for å prøve igjen i januar har det egentlig gått veldig greit. Men nå tok eføyen kvelden. Det har jeg egentlig bare gått og ventet på, det har jo bare vært trøbbel med den. Men da jeg skulle kaste de inntørkede rankene fant jeg fort ut hva problemet egentlig var. Den skulle nok fått en ompotting med en gang jeg fikk den, for det var jo nesten ikke jord nedi potta. Bare røtter!

 

Så da lærte jeg det, hvis en plante av uforklarlige grunner bare vil dø; sjekk røttene.

 

No shopping går så langt ok. Ikke helt bra, men ok haha. Jeg skal jo til Tyrkia juni, første sydenferie på 8 år og jeg eier jo ikke ting til syden. I helga bestilte jeg to nye bikinier, for hvis jeg skal vente til mai/juni med å kjøpe kommer garantert de fineste til å være fri i mine størrelser. Jeg trenger sårt et par nye sandaler da jeg kun har et par, og de er ti år gamle! På ønskelisten har jeg også en “strandveske” og et silkesjal. Hjelper ikke stort at jeg endelig fant et silkesjal fra H&M som jeg både liker og har råd til. Men nå er vi i april, og da er det no shopping. Så får jeg heller unne meg noe fint når april er over og jeg har fått spart inn litt penger. Krysser fingrene for at de ennå har silkesjalet inne når april er over, jeg har så lyst på det!

 

Ellers har jeg endelig hatt min første treningsøkt siden februar! Etter å ha drevet med poledance i flere år er det utrolig rart og uvant å være i dårlig form. Jeg hadde (det jeg vil kalle) en lett økt på litt over en time. Lett oppvarming i begynnelsen, styrketrening med egenvekt og 20 minutter tøying. Etter de første 20 minuttene begynte jeg å føle meg ganske sliten, og de siste ti minuttene av styrketreningen holdt jeg på å både spy og svime av. Det verste er at jeg følte ikke jeg tok spesielt hardt i en gang. Tror jeg har verdens verste utholdenhet og kondisjon. Jeg føler meg veldig motivert da, og jeg tør håpe på at skolen ikke blir like tidkrevende fremover, så tror at jeg skal klare et par økter i uka frem mot sommeren. Det hadde vært fint!

Sær inspirasjon

Er det noen andre enn meg som pleier å se på sånne “how I got fit” og “my fitness journey” videoer på youtube? Jeg elsker det! Er en slags avhengighet for meg, jeg kan se hundrevis av slike videoer, som om det liksom skulle gjøre noe for meg og min “fitness-journey”. Men jeg blir skikkelig gira og tenker “yes, jeg kan også trene 40 ganger i uka og meal-preppe hver dag og bli superfit jaaaa”!

Men når jeg endelig få ræva mi opp fra stolen og inn i treningstightsen forsvinner hypen farlig fort… Hva faen liksom?! Jeg var jo gira for fem minutter siden, men med en gang kroppen kjenner at den får trim ombestemmer den seg plutselig og tenker at dette ikke var en så god idé likevel. Rart.. Løsningen?

Å se på disse “how I got lean” videoene mens jeg trener. Og det funker, merkelig nok.

Jeg har vært flink og trent fire ganger denne uka. Prøver å trene “hver dag”, det vil si at de dagene jeg ikke trener er legit dager jeg virkelig ikke har tid til å trene. Men jeg må si at jeg merker nå at denne rumpe-rutinen min allerede begynner å bli for lite. Første gangen jeg prøvde denne rutinen (sånn 2-3 uker siden) hadde jeg syyyyykt gangsperre dagen etterpå og tenkte “yes, endelig et opplegg som funker uten å måtte løfte drittunge vekter”, men nå merker jeg det ikke så mye lenger. Vi får se, kanskje jeg tar meg råd til å melde meg inn på et treningsstudio. Kanskje.

stygg iphone-5 kvalitet på bildene, kan jeg ikke bare få ny telefon asap  D’: