Nå kommer endelig innlegget om da jeg var i klatreparken Høyt og Lavt! Lørdag dro en fin gjeng fra klassen for å svinge oss mellom tretoppene i Vestfold. Og btw så har jeg vært litt flink til å ta bilder, også har Ingrid sendt over noen bilder hun har tatt også, så her blir det materiale deluxe!
/ flotte bilder av gjengen er fotografert av fine Ingrid! /
Vi kjørte tidlig lørdags morgen for å få så god tid som over hodet mulig i parken. Ingrid er superpro og hadde organisert hele greia på forhånd, så vi trengte bare gå i skranken for å få et bånd rundt håndleddet. Deretter ble vi vist videre til en skranke hvor man fikk utdelt hjelm og sele med kroker. Vi så en kjapp opplæringsvideo som forklarer løypene, fargekodene, hvordan krokene, sikringene og zip-line fungerer. Vi kom ut hvor selene ble sjekket av instruktør, også måtte vi prøve oss på en enkel zip-line før vi fikk vandre ut på egenhånd.
Men dersom noen lurer litt på litt av det praktiske, så kjøpte vi billetter online. Da fikk vi også fylt ut egenerklæring med en gang slik at det var i orden. Ellers er det mulig å leie skap for 20kr, vi leide da to skap som alle syv delte på. Ellers er det café/restaurant hvor det er mulighet for å kjøpe mat og drikke.
Jeg må med en gang si at fargekode-systemet ikke helt ga mening for meg. Den første løypa jeg tok var en rød løype, som tydeligvis skal være den nest vanskeligste. Og den løypa var basically to lange zip-lines. Ikke veldig utfordrende akkurat, men jeg kan skjønne det kan bli litt tungt om man stopper opp midt utpå zip-linen og må dra seg inn selv. Men så tok jeg tarzan-løypa som også er rød, og DEN var virkelig andre boller! Det gikk helt fint altså, men den var mye mer fysisk krevende og tung en zip-line løypa.
/ bilde 1 og 2 av Marianne og Lene i zip-line, bilde 3 og 4 av gjengen i tarzan-løypa, bilde 5 av Ingrid som hopper i strikk på slutten av tarzan-løypa /
Så det store spørsmålet: var det skummelt? Egentlig ikke. Jeg har ikke spesielt med høydeskrekk, og stoler tilnærmet blindt på sikringen. Det eneste jeg må si var skummelt var da jeg hoppet i strikk som dere ser bilde av over her. Tror kanskje det var 5-6 meter høyt, og selv om jeg hadde sett andre gjøre det, selv om jeg vet at strikken strammer til med en gang, selv om jeg ikke har høydeskrekk så er det noe med å hoppe fra høyder jeg ikke liker. Men jeg måtte jo gjøre det! Det var vel det skumleste synes jeg.
Ellers prøvde jeg meg på en svart løype, jeg følte at jeg kunne ikke dra derfra uten å ha prøvd en av de vanskeligste! Og hva kan jeg si, jeg var ikke i form til en svart løype, haha! Kom vel ca. halvveis gjennom løypen før min fysiske kapasitet var sprengt og jeg ga meg. Men jeg kom meg i hvertfall halvveis, så det er da noe!
/ siste bilde av meg og Marianne i en svart løype, bilde tatt av Ingrid /
Alt i alt var det en super dag! Utrolig gøy, akkurat passe utfordrende, med mulighet for å velge alt mellom en deilig tur i tretoppene, en luftig zip-line opplevelse over Lågen eller teste både fysiske og psykiske grenser. Dette er også sånn perfekt “du har det så gøy at du ikke merker at du trener” aktivitet! I skrivende stund har jeg skikkelig gangsperre, spesielt i magen, men det er det verdt! Det blir nok ikke siste gang jeg drar til Høyt og Lavt 🙂
