Mislykket forsøk på å snu døgnet i går, etter å ha postet skryte-innlegg om at jeg hadde trent klarte jeg å holde meg våken til midten av en How I Met Your Mother episode. Så sovna jeg. Alt for tidlig. Våkna klokka 12 i natt, og har vært våken siden da. Men det går greit, det betyr at jeg har en real sjangs på å få snudd døgnet i dag da. Har ikke vært trøtt frem til nå heller, så dette lover godt folkens!
Jeg ser for meg at dere sitter og heier på meg nå. “Kom igjen Lisabeth, du kan KLARE DET! Snu the shit ut av dette døgnet YEEAAAA!!!”
I dag har jeg endelig hatt litt “kvalitetstid” med kjæresten. Vi har så lite tid til hverandre siden han jobber 100% på nattevakt, så i dag fikk vi endelig bestilt oss en pizza og sløvet med en film. Anbefaler “Lone Ranger”, veldig bra film. Om du liker Johnny Depp og Helena Bonham Carter, ville vesten med indianer og cowboyer, så blir denne filmen midt i blinken.
Gårdagens trening har virkelig satt sine spor, kjenner gangsperra bare jeg strekker ut foten litt. Har planer om å få til enda en økt i morgen, har lyst til å få i gang en slags treningsrytme så fort som mulig. Er jeg veldig heldig klarer jeg kanskje å overtale Charlie til å hjelpe meg med møblene som opptar all pole-plassen min i morgen, så blir det kaaaanskje, muuuuuligens pole på onsdag. Alt for lenge siden nå. Får angst. Kan føle all “muscle memory” forsvinne, og at selv den enkleste leg-hang blir å trenge finjustering ved neste trening for at det ikke skal gjøre så sykt vondt.