Det var en gang ei jente som var så trent og spiste så sunt, men sååååå…. fikk hun seg datamaskin!
Akkurat sånn kunne en historie om livet mitt akkurat nå ha startet. Det er dessverre slik at noen ting har skikkelige ringvirkninger, slik som at hvis man begynner å trene er ikke ikke veien lang fra a til b. Før man vet ordet av det bryr man seg plutselig mye om kropp og helse, matinntaket blir plutselig viktig, man ser på hva annet man kan gjøre for å forbedre den fysiske prestasjonsevnen osv. Og samme med gaming. Gaming er syyyyykt avhengighetsskapende, noe man kan gjøre i flerfoldige timer i strekk (annet enn med trening, hvor de fleste blir ganske utmattet etter 4-5 timer og må gi seg). Og plutselig har man ikke tid til å lage seg ordentlig mat, dra på butikken, stelle seg, trene, vaske huset eller noe annet. Alt annet blir rett og slett bortkastet tid. Tid man kunne brukt på å spille.
Til og med på søndag, da jeg kom hjem etter en travel helg med nattevakt og flere timer overtid, da fikk jeg endelig nytt poletøy i posten. “NÅ!” sa jeg, “NÅ blir det trening!”. Måtte bare spise litt først. Og mens jeg spiste kom jeg på “vet du hva som er skikkelig lenge siden jeg har spilt? Minecraft!”. Så lasta jeg ned Minecraft og spilte det i de neste ÅTTE timene. Merker ikke at det går åtte timer en gang, før man plutselig kjenner at man er litt sliten, og dermed lurer på hvor lenge man har holdt på.
I morgen skal jeg til Maria og trene, bra jeg har noen som pusher meg litt når jeg ikke klarer det selv. Ellers tøyde jeg en god del i helga. Jeg får nesten foten til hodet nå! Bare litt til!!
