Jeg hadde tenkt at jeg skulle gi meg 100% faen og i hvertfall trene styrke mens jeg ventet på at tærne skulle gro, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg er sykemeldt en uke til, og så langt har jeg ikke trent noe på grunn av smerter og at jeg blir sliten av å gå. Så yea…
MEN jeg tenker stadig vekk på hva jeg skal øve på når jeg kommer tilbake (har noen moves og comboer i hodet jeg DØR etter å teste ut), og gleder meg masse til å bli flink igjen. Jeg har ikke følt meg så flink i det siste, ettersom jeg har mistet mye av styrken og fleksibiliteten min, men jeg gleder meg til å endelig føle at jeg er tilbake på samme punkt jeg var og at det går oppover og fremover. Og jeg oppdaterer meg daglig på instagram, og planlegger hva jeg skal kjøpe meg av nytt poletøy når jeg får råd, for det er lenge siden jeg har unnet meg noe nytt nå.
(Ønsker meg disse to fra artistaactivewear men de sender ikke til Norge. Men jeg har sendt dem mail da, hehe, krysser fingrene)
A whole lotta talk, not a lotta action, men sånn blir det når man er syk. Men det som er bra med alt dette er at jeg fremdeles har motivasjonen min på plass. Tro meg, jeg vet mønsteret mitt. På de verste periodene er nesten ikke pole i tankene mine, med unntak av når jeg sender stanga et skamfullt blikk fra senga og tenker at jeg kanskje burde trene snart. I de periodene er det null instagram, tenker ikke på pole når jeg hører på musikk (det er fast rituale for meg ellers, å bare høre på musikk og finne på comboer og koreografier) og poletøy interesserer meg null og niks siden jeg ikke har bruk for det der og da. Så selv om jeg skulle ønske jeg kunne trene nå roer det meg veldig ned at jeg enda er så opptatt av pole. Jeg vet at jeg blir å kaste meg på stanga når jeg er i form til det, og at jeg blir å kose meg i stedet for å irritere meg over mistet progresjon.
Slenger med et bilde av en fin kommentar jeg fikk på instagram. Jeg blir SÅ glad når folk tagger meg i bildene og videoene sine og sier sånne fine ord! Det skjer ikke så alt for ofte, men når det først skjer blir jeg helt varm i hjertet, haha. Litt merkelig kanskje, men det er en helt fantastisk følelse! Som om jeg gir litt tilbake til pole-samfunnet. Om dere vil se videoen til jenta kan dere klikke HER (:
Jeg har ennå ikke internett, faen det tar sin tid det der….
