En av de største utfordringene med å trene hjemme er å faktisk gjøre det. Det kan være vanskelig å sette opp en plan og holde seg til den, når man er vant til å bare kunne utsette økten om noe annet skulle dukke opp (stanga og treningsmatta drar jo ingen steder, og jeg kommer sikkert til å gidde trene før jobb i morgen, sant?). Og hjemme er det en million ting til å distrahere deg, alt fra husarbeid til pc-en. Hardt liv…
Jeg er så visst ikke et dydsmønster når det kommer til struktur og planlegging av hverdagen, men jeg har noen tips og triks som jeg synes fungerer meget bra for meg. Når det kommer til trening i allefall.
– Min gyldne regel –
Først vil jeg anbefale alle som sliter med å få struktur på treningen å lage seg ett enkelt mål: jeg skal trene minst en gang i uka. Ikke tre ganger, ikke fem, men en. Dette fordi mange bestemmer seg for at de skal trene 5 dager i uka i et forsøk på å nå målene sine så fort som mulig, men alt du gjør er å ta deg vann over hodet. Dette er veldig vanskelig å leve opp til om du ikke er vant til å trene hardt fra før, og du ender opp med å bli skuffet og demotivert når du ikke lever opp til dine egne knallharde forventninger. Det er mer realistisk å forvente at man klarer en økt i uka, også blir man mer motivert når man oppnår det ene målet. Også kan man heller føle seg ekstra flink om man skulle trene en gang til eller to. Etter hvert kan man trappe opp målet til to ganger i uka, og etter det tre. Om man føler for det.
– Ukesplanlegging –
Så over til planleggingen. Jeg har kun jobb å ta hensyn til, og det har jeg på tirsdag, torsdag, søndag, og annen hver lørdag. Jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke blir å trene i helgene, så da sitter jeg igjen med tre ukedager jeg har fri, mandag, onsdag og fredag. Målet mitt er to økter i uka, på onsdag skal gi blod og kan ikke trene etterpå, så da blir det torsdag og fredag. Jeg liker ikke å trene de dagene jeg har jobb, for da kommer ofte dørstokkmila og biter meg i ræva, men jeg får prøve på det denne uken. Jeg har en gankse fri ukeplan, men mange andre har 100% jobb, skole, barn og full pakke, og da er det viktig å se på ukeplanen og planlegge. For de som har mye å holde styr på kan det være en lur idé å bruke en agenda eller kalenderen på telefonen.
(just dont over do it, hehe)
– Hva gjør man med dørstokkmila? –
For starters må man skjønne at dørstokkmila ikke er et fysisk hinder, men et psykisk ett. Dørstokken er ikke problemet, du er bare lat og leter etter unnskyldninger for å slippe trening. Det som er vanskelig er å “ta deg selv” på det hver gang. Dørstokkmila fungerer nemlig slik at du lurer ingen… bortsett fra deg selv. Så når dørstokkmila kommer med all verdens unnskyldninger for hvorfor du ikke kan/skal/burde trene må du si til deg selv at “dette er bullshit, og det vet jeg” og deretter faktisk trene. Det er jævlig tungt i starten, men det blir lettere etter hvert. Jeg lover!
Jeg vet ikke om dette blir å hjelpe for dere, men jeg har en rekke ting jeg pleier å si til meg selv om jeg ikke føler for å trene
“All trening er bedre enn ingen trening”
“Jeg skal prøve å trene i minst en halvtime, og om det ikke er gøy innen da kan jeg gi meg”
“Når jeg er ferdig å trene kan jeg binge-watche netflix så mye jeg vil (eller gjøre det du heller vil enn å trene)”
Poenget er bare å komme seg over “dørstokken”. Når jeg er i gang med økta har jeg ikke noe imot å trene, og pleier vanligvis å kose meg på stanga.
– Du må være streng med deg selv –
Om du har skrevet på planen din at du skal trene, da skal du det. De verste trenings-tid tyvene (etter min mening) er venner, kjæreste og familie som vil henge. De mener jo ikke noe vondt med det, de vil jo bare tilbringe tid med deg, og det er vanskelig å si nei for det er jo koselig å være sosial. Men med mindre det er venninna som studerer i amerika som bare er hjemme på en helgetur, så burde du venne deg til å si “nei, jeg skal trene da, men kanskje vi kan finne på noe senere?”. Tenk deg om: om du hadde trent i studio/tatt kurs eller klasser så hadde alle respektert at du har en plan å forholde deg til. Men folkene rundt deg burde respektere planen din, selv om et er du som har satt den opp, og ikke en instruktør. Og ikke minst burde du selv respektere den. Eventuelt kan du spørre om vedkommende vil være med å trene.
Personlig sliter jeg mest med å være streng mot meg selv Det vanskeligste er som nå, når jeg har bodd hos kjæresten siden fredag og ennå ikke vil dra hjem, heh. Det er en work in progress, men uansett blir jeg nok en eller annen gang å snappe ut av nyforelskelsen og kjenne på at det er litt godt med alene-tid på stanga.
Nå er jeg ikke sykemeldt lenger, og tar det som at om jeg kan jobbe, da kan jeg trene også. Så har tenkt å komme i gang igjen denne uka. Målet er ennå to økter i uka, og håper at jeg ikke har mistet så alt for mye progresjon og tid. Målet er jo å være så forberedt som mulig til jeg kan sette opp x-stagen i hagen, og det er nok ikke så alt for lenge til. Er meldt hele 10 plussgrader her fra torsdag til onsdag i neste uke, så er bare et spørsmål om tid nå! Det gledes!
