Nå er jeg hjemme fra ei kort helg i Tønsberg, og rett tilbake til intens eksamenslesing. Lørdagen ble ikke så begivenhetsrik for min del, jeg brukte nok lengre tid på å ordne meg enn på å faktisk feste lol. I allefall, vi var samlet i Tønsberg for å feire Ida Elise sin 23-årsdag. Vi hadde et koselig vors med pizza og kortspillet Fylla, før jeg ble full og sovnet…. Og våknet aldri. Vel, det var nå godt å sove, regner med jeg trengte det.

I Kongsberg går verden sin gang, og jeg har for alvor gått inn i eksamenshelvetet. Man skulle tro jeg hadde lært, visste bedre, så det komme. Men det gjorde jeg ikke. I min surrealistiske boble tenkte jeg at eksamensstress er stress fordi man ikke gjør noe annet enn å lese, noe jeg var ganske forberedt på. “Duh, selvfølgelig skal man lese før eksamen” liksom. Det jeg ikke var forberedt på er denne mentale torturen, hvor jeg til befinner meg i en slags altoppslukende angsttilstand som forteller meg at hvis jeg ikke består eksamen så er livet over. Eventuelt at jeg må ta en GoT-inspirert walk of shame gjennom skolen.

Det hjelper ikke på at jeg har blitt ekstremt slapp, trøtt og sliten de siste ukene. Jeg får faktisk godt med søvn om nettene (ca 7-8 timer), tar en to timers nap på ettermiddagen og sover igjen like godt om natta. Men er fremdeles supertrøtt og sliten hele dagen gjennom. Hva er greia?! Jeg er så lei, først var jeg syk i to måneder, og nå skal jeg være slapp og trøtt 24/7? Uff, regner med det bare er vitaminmangel og jernmangel, men jeg har faktisk ikke råd til å kjøpe kosttilskudd akkurat nå.

På den lyse siden er det snart jul<3 Og det kan hverken eksamen eller slapphet ta fra meg!