Jeg kom over et helt sykt konsept i dag som virkelig fikk meg til å tenke. Det er visst en ting å kjøpe fremmedes gamle dagbøker over nettet og lese dem for egen underholdning. Jeg synes det høres så creepy ut, og synes synd på de som har skrevet dagboka. Det var jo mest sannsynlig aldri meningen at noen andre enn dem selv skulle lese den, og år etterpå blir den auksjonert bort på ebay til høyeste budgiver. Selv har jeg mange gamle dagbøker fra jeg var ung, og tanken på at noen skulle lese dem får meg til å cringe helt inn til beinmargen.
Men så blir jeg ganske nysgjerrig også, og føler meg fristet til å se om jeg kan få tak i en fremmeds dagbok selv. Det må jo føles ganske spesielt ut å bli så godt kjent med en person du aldri har møtt eller snakket med, og som du mest sannsynlig ikke aner hvem er. Å få tilgang til en fremmed person sine innerste tanker og hemmeligheter må jo kjennes ganske… “privilegert” ut? Som om du vet noe ingen andre vet? Også vet man jo aldri hvem man leser om heller, forfatteren kan ha vært den slemmeste mobberen som skyter katter med luftgevær, eller en helt vanlig jente som var opptatt av gutter, kropp, klær og kjendiser.
Hva synes du om dette? Kunne du lest en fremmeds dagbok?
Når du skriver det på denne måten hadde jeg godt kunne tenkt å lese en fremmed dagbok, det høres jo veldig spennende ut, men samtidig er dagbok noe av det private en person kanskje kan ha og dele med seg selv 🙂
jeg hadde ikke villet lest andre sine private bøker:)
Herregud så rart! Visste ikke at det va en ting. Ganske vanskelig å svare på om æ ville ha gjort det eller ikke, tenke liksom sjøl at æ ikke ville at nån skulle ha lest mine dagbøker æ har hatt opp gjennom åran! Hadde jo så klart vært interessant å lese dype tanka og hemmeligheta til en person man ikke ane kæm e, så sånn sett hadde det jo vært litt kult 🙂
Tipper faktisk at det er ganske mange som selger sine egne dagbøker også da, for med mindre man har skrevet fullt navn og sånn (Som ihvertfall aldri jeg gjorde) så er det jo umulig å finne ut hvem den tilhørte. Høres spennende ut, men ikke noe jeg hadde hatt interesse av, ikke hvis de var lik mine dagbøker ihvertfall! “Idag var jeg på riding” “Idag så jeg en episode lost”.. haha var ikke mye dype tanker der!
lisebrevik: Ja, det er et vanskelig dilemma :p
livetmitt93: Så bra moral du har 🙂 Jeg er ganske usikker, synes det virker fryktelig spennende :p
mairho: Det ser nu ut som om det koste litt å få tak i andre sine dagbøker, så æ trur ikke æ blir å lese nån. Men hvis æ hadde hatt penga til å bruke på sånt e æ virkelig ikke sikker på om æ hadde klart å ha god nok moral til å holde mæ unna. Men hey, “alle” har nu lest Anne Frank, så det e jo egentlig ikke nåkka nytt sånn sett :p
Gunnhild Resell: Ja, kan sikkert tjene en god slant på å selge egne, gamle dagbøker. Tror ikke mine hadde vært så spennende for noen å lese heller, bare litt flaut for min del haha 🙂
Visste ikke at det var en ting en gang jeg 😛 Usikker, men trur nok ikke jeg ville ha lest en av bøkene. Kanskje hvis den som hadde skrevet dagboken var død.. Nei, vanskelig den der- man kan jo bli litt nysgjerrig 😛
Elevele: Haha ja, jeg blir så nysgjerrig, men synes ikke det er spesielt snilt eller respektfullt ovenfor forfatteren av boka :p