Et merkelig, og ganske irriterende “karaktertrekk” hos meg er at jeg alltid har hodet en sesong frem i tid. Vi har ikke rukket å komme inn i juni en gang, og jeg vil ha høst NÅ, så fort som mulig takk. Herregud, her har jeg gått i månedsvis og lengtet etter sol, sommer og varme, og så snart vi får det har jeg allerede rukket å “get over it” og er klar for det neste.
Andre bryr seg nok ikke, men jeg synes det er ganske irriterende. Hvorfor kan jeg ikke bare sette pris på hvor godt jeg har det nå? Jeg prøver å finne svar på hvorfor jeg er sånn. Jeg er en drømmer som liker å koke opp idylliske scenarioer om hvor fantastisk alt skal bli. Og når det ikke lever opp til forventningene mine er jeg flink til å “let it go”, og heller drømme og idealisere det neste som kommer. Kanskje er det derfor? Nå er det endelig sommer, men latskapen har tatt overhånd, så i stedet for å gjøre alle de kule tingene ligger jeg hjemme i sløveklær og spiller Hammerwatch. Kanskje det blir bedre til høsten, når jeg begynner på skolen igjen, blir pushet opp av senga og tvunget til å kle på meg, gjøre ting og være sosial?
Eller kanskje det er fordi vi gikk fra vinter til sommer på et blunk, uten noen ordentlig vår midt i mellom? Jeg hadde lenge gledet meg til en mellomting, med skinnjakke-vær, sneakers og jeans. Nå svetter jeg i hjel hvis jeg har på meg noe annet enn sandaler og shorts, og jeg har ennå ikke fått brukt de fine gummistøvlene jeg kjøpte for litt siden. Mest sannsynlig er ikke dette grunnen, siden jeg har vært som dette så lenge jeg kan huske. Begynner å glede meg til jul i september, og når jula endelig kommer er jeg så lei av alt maset at jeg bare vil få det overstått.
Jeg burde så absolutt bli flinkere til å snu disse situasjonene rundt. Problemet er nok at så snart livet ikke blir like kult som jeg hadde sett for meg er jeg flink til å “slå opp” med ideen, og hoppe videre til neste og beste scenario jeg kan bygge opp forventninger til. Jeg kan jo heller bare innse at livet ikke blir kult uten at jeg selv gjør en innsats for det, og gjøre en innsats NÅ. Sommeren er jo ikke over, jeg har fremdeles over to måneder igjen på å gjøre den minneverdig!
Vel, det var et unødvendig langt innlegg om noe så lite som at jeg gleder meg til høsten. Det er godt man ikke har større problemer her i livet :’)
fine bilder:)
ja dumt du har det slikt, jeg har det motsatt, glad det er sommer og varmt, og klager ikke, når vinteren og høsten kommer da klager jeg for da vil jeg ha sommer:)
fine bilder 🙂 heheh, her i nord har det så vidt vært sommer. vi har hatt kanskje ei uke med sommer, som er uvanlig tidlig, så jeg er ikke lei av sommeren 😀 håper du klarer å finne en løsning på “problemet” dit hehe 🙂 god søndag!
Åååh, æ har det heilt likens! Ser så sykt fram til alt, og når det skjer, så glede æ mæ nesten bare til det e over. Lage masse scenarioa i hodet og hype ting så sykt opp, og nu e det ikke så kult med sommer alikavel, haha… Må virkelig prøve å sette meire pris på nuet!
fine bilder 🙂
livetmitt93: Takk! Ja, det er skikkelig irriterende! Vet jo også at så snart det blir høst og vinter så kommer jeg til å “angre” og ønske meg sommer og varme igjen. Blir liksom aldri fornøyd, haha :p
Maiken Johnsen: Maiken Johnsen: Takk 😀 Jeg skal selv opp til Harstad i juni, så da får jeg kanskje “jakke og sneakers” været jeg lengter etter. Men da blir jeg sikkert å endre mening og skulle ønske det var steiksol og kjempevarmt igjen :p
God søndag til deg også <3
mairho: Åh, godt å høre at det ikke bare e mæ, haha! Føle det e en skikkelig dårlig uvane æ burde prøve å snu, e jo teit å bygge sæ opp så store forventninge for så å bare bli skuffa :p På den positive side har æ alltid nåkka æ glede mæ til da, haha!
Charlotte: Tusen takk 😀