Jeg tror de fleste av oss føler på at vi ikke er den beste versjonen av oss selv. “Hvis jeg bare kunne gjort sånn, hvis jeg begynner å gjøre sånn, hvis jeg blir mer sånn”, slike ting er vi veldig flinke til å fortelle oss selv. Her er fem ting jeg virkelig skulle ønske jeg bare kunne endret med et knips, men som jeg har akseptert at bare er en del av meg. Ting jeg ikke kan endre på, ting jeg ikke kan ta tilbake. Jeg skulle ønske at…..
Jeg var et A-menneske. En myte om oss B-mennesker er at vi bare er late, ikke gidder stå opp ved første alarm og aldri legger oss til fornuftig tid. La meg fortelle deg at jeg hadde blitt så lykkelig hvis jeg plutselig en dag bare ble et A-menneske! De dagene jeg rekker å spise frokost, ta en dusj og sminke meg FØR dagen begynner er de absolutt beste dagene. Herregud så mye lettere livet mitt hadde vært om hver dag startet sånn! For ikke å snakke om å legge hodet på puta klokken 22 og faktisk sovne innen 30 minutter. Tro meg når jeg sier at jeg har forsøkt, og det går bare ikke.
Jeg aldri begynte å snuse. Til sommeren er det 10 år siden jeg begynte å snuse, og jeg angrer så inderlig på det fatale valget jeg tok som 15-åring. Jeg kunne spart så mye penger på det, jeg kunne brukt pengene på så mye annet rart, det trenger ikke å være så fornuftig en gang for nesten alt i verden er mer fornuftig enn snus!
Jeg var flinkere til å spare penger. I 5 år jobbet jeg på bensinstasjon, og hadde diverse andre småjobber. I noen perioder levde jeg fra hånd til munn, men det var såvisst perioder hvor jeg hadde mer en god råd. Men sparing var ikke viktig, “den tid den sorg”. Vel, nå sitter jeg her og lurer på hvordan i all verden jeg skal få råd til hus, bil og alt det andre som hører voksenlivet til.
Jeg fullførte VGS på normert tid. Jeg liker å tro at livet hadde vært en smule enklere om jeg bare hadde fullført videregående når jeg først var der. Tenk, jeg kunne allerede vært ferdigutdannet. Jeg kunne hatt så god råd nå. Jeg kunne eid bolig. Jeg kunne ha brukt de siste årene på å reise.
Jeg ikke var så sur og edgy som tenåring. Hahaha uff, denne er tragikomisk. Jeg vil ikke si at jeg var så ille, men jeg føler jeg var ille nok. De fleste har nok gått gjennom en slik fase som tenåringer, hvor man liksom er for kul for alt. Jeg føler jeg nå har kommet en plass hvor jeg er åpen for det aller meste, viser interesse og leter etter glede i stedet for å fnyse av de som finner glede i “ukule” ting. Og det har ærlig talt gjort livet mitt tusen ganger bedre. Føler jeg har kastet bort mye tid og kule sjanser på å være “kul”.
Men til syvende og sist kan jeg ikke endre på noen av disse tingene. Jeg kan bare lære av dem, eller lære å akseptere at sånn var det. Og når jeg tenker på hvor fornøyd jeg er med livet mitt slik det er nå, så er jeg glad for at det gikk slik det gjorde. Hvis jeg hadde fullført videregående på normert tid hadde jeg kanskje ikke vært her i leiligheta, i Kongsberg, sammen med Jonas, omgitt av planter, steiner og pikachu-figurer. Det er lett å tenke “jeg skulle ønske”, men hvis man er fornøyd med livet slik det er nå kan man se at de negative tingene likevel førte til noe positivt.
Jeg ble A-menneske etter jeg sluttet å røyke…. Omtrent dagen etter jeg sluttet (for 10 år siden) var jeg blitt b-menneske..Merkelig. Ble trøttere på kvelden når jeg ikke ble sittende oppe å røyke… Å slutte var NULL problem. Den dagen jeg bestemte meg var det lett. Det gjelder å bestemme seg. Det kommer sikkert du til å klare med snus også, må bare bestemme seg skikkelig først. Hus og bil hører ikke nødvendigvis til voksenlivet. Eller jeg er kanskje ikke blitt voksen ennå? 😀 Er 52. Ingen egen bil eller hus. Vi bor i leid leilighet i Oslo 😀 Går fint det også 😉
Men da er det jo et lite håp da! Åh, jeg hadde blitt så glad hvis jeg ble et A-menneske! Så kult at du ble et A-menneske når du sluttet med røyk, det er jo nesten som å slå to fluer i en smekk 😀