I siste liten har jeg bestemt meg for å søke om utveksling. Når jeg først begynte på høyere studier var jeg egentlig ganske sikker på at jeg ikke ville dra på utveksling, men det endret seg sakte men sikkert over tid. Innerst inne har jeg alltid ønsket å reise, men da jeg vokste opp hadde vi ikke råd til sånt, så i mitt hode har reising alltid vært en luksus jeg aldri har hatt råd til. Men slik er det jo ikke lenger!

Studiet mitt har samarbeidspartnere i Afrika, et kontinent jeg alltid har ønsket å besøke. Husker så godt da jeg var 16 år gammel og drømte meg bort i bloggen til Elise Gabrielsen da hun var på reiser der. Den gang da tenkte jeg på hvor mye jeg skulle gitt for å få de samme mulighetene som henne. Og nå har jeg faktisk en mulighet, det eneste jeg trenger å gjøre er å gripe den.

Ingenting er skrevet i stein ennå, så dette betyr ikke at jeg med 100% sikkerhet drar. Akkurat nå jobber jeg med søknaden, deretter må jeg bli “nominert” til utveksling. Men jeg håper virkelig dette skjer for meg! Føler dette er et av de scenarioene hvor jeg virkelig blir å angre hvis jeg ikke en gang søker. Om 40 år kan jeg enten si “ja, da jeg studerte var jeg på utveksling i Afrika” eller “ja jeg hadde muligheten til å søke om utveksling, men jeg orket ikke”. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes alternativ en høres mye kulere ut.

Det blir i hvertfall spennende å se hva som skjer videre!