Noen ganger står inspirasjonen og kreativiteten bom fast, og man sitter fremfor pc-skjermen med tilsynelatende ingenting å dele. Det er helt normalt, og kan skje den beste! Selv har jeg en lang liste på telefonen med idéer til slike dager, og i dag tenkte jeg å dele noen av disse idéene med dere. Håper dere finner noen idéer dere kan ha i bakhodet til neste gang inspirasjonskilden er litt tom 🙂
– Fortell litt om deg selv, og la oss bli kjent med personen bak skjermen. “10 fakta du ikke visste om meg” slår aldri feil!
Nylig begynte jeg å publisere bilder av antrekkene mine på bloggen. Det er noe jeg har ønsket å gjøre i mange år, men som jeg aldri har gjort. En av grunnene har vært at jeg synes jeg er ufattelig ufotogen. Tusen forsøk, og det er kanskje ett bilde jeg blir 99% fornøyd med. Perfeksjonist er jeg også, og vil ikke poste noe som jeg ikke selv er fornøyd eller komfortabel med.
Men man kommer ikke langt i verden ved å sitte på gjerdet og vente på et mirakel. Så jeg har gjort litt research, og funnet noen tips som har hjulpet meg på god vei. Bildene mine er kanskje ikke topp-blogger materiale, men jeg klarer i hvertfall å bli sånn høvelig fornøyd uten å bruke halve dagen på fotografering og photoshop. Tenkte å dele disse tipsene med dere, så kanskje jeg kan hjelpe en annen stakkar som sliter med å bli fornøyd 🙂
Selvfølgelig er noen født fotogene (heldiggriser). Men vi andre må smøre oss med tålmodighet og lide oss gjennom noen kleine fotograferinger før vi blir vant til å være fremfor kamera. Lære seg teknikkene, poseringer, hvilke vinkler som kler en best, hvordan utnytte lyset osv. Disse tingene tar tid å få på plass.
2. Utforsk forskjellige poseringer og ansiktsuttrykk
Repetitive bilder er kjedelig, så prøv å finne minst tre poseringer og ansiktsuttrykk du kan bytte på. Jeg liker blant annet å smile, ha øynene lukket, lage et rart sikk-sakk-mønster med armene mine, og stå på “usynlige” hæler.
3. Let etter ting du er fornøyd med
Noe annet man må øve seg på er å se etter ting man er fornøyd med. Det er vanskelig å bli fornøyd med bilder hvis du kun fokuserer på det du ikke liker. Kanskje var ikke poseringa helt optimal på det ene bildet, men håret så amazing ut! Eller at smilet var fint. Eller at øynene var store og fine, eller at sminken kom skikkelig godt frem. Prøv å gi deg selv litt ros også, og ikke bare selvkritikk.
4. Gi deg selv et tidsrom
Prøv å gi deg selv 20 minutter maks på å ta bilder, også får det være nok. Plukk ut de beste av de bildene, og si deg fornøyd med det. Med et kort tidsrom har du ikke tid til å være så utrolig selvkritisk. Det får bare duge.
5. “Ingen bryr seg”
Kanskje du overanalyserer alle bildene av deg selv til du ikke liker dem lenger. Det er det ingen andre som gidder å gjøre. Hvis uttrykket “ingen bryr seg” har en positiv vinkling, så er det i disse situasjonene. “Ingen bryr seg”, ja da kan du like så greit bare gjøre det. Post bildene, for ingen bryr seg om at leppene dine ser små ut eller det ene øyet er litt større enn det andre.
6. Noen generelle tips for posering
– Ikke se rett inn i linsa, det vil ofte se unaturlig ut. Se heller litt over den.
– Hvil hånda på hofta og stikk albuen litt ut fra kroppen for å unngå svære overarmer.
– Å stå på tå, eller å ta på seg “usynlige hæler” kan gi en fin illusjon av lengre ben og smalere kropp. Eventuelt se litt merkelig ut fra siden, lol.
– En “tilfeldig” posering slår aldri feil. Du kan late som om du retter på veska, flipper håret unna veien, setter solbrillene opp i håret etc.
Selv har jeg brukt både briller og dagslinser i noen år, og det tok ikke lang tid før jeg merket at det er positive og negative sider ved begge to. Jeg tenkte å dele disse i en “pros and cons” liste. Litt for humoren sin del, men også slik at folk kan bli litt obs på disse tingene hvis de tenker på å kjøpe seg briller eller linser 🙂
Etter jeg bega meg ut på mitt capsule wardrobe og decluttering-eventyr har jeg plukket opp noen tips og triks for hvordan man skal shoppe smart. Jeg har selv vært der hvor jeg shoppet og shoppet, men “aldri” hadde noe å ha på meg, og jeg var ganske misfornøyd med garderoben min. Jeg trodde løsningen på problemet var å shoppe mer, uten noen tanker over hva jeg trengte, hva jeg liker etc. Jeg endte opp med en stappfull garderobe, full av klær som ikke ble brukt og som jeg ikke fikk noen glede av.
Men etter jeg begynte på capsule wardrobe prosjektet har jeg sakte men sikkert bygd opp en garderobe jeg liker og er ganske fornøyd med! Alle ting jeg har gått til innkjøp av etter jeg startet prosjektet har blitt elsket og jeg har fått brukt dem godt allerede. Så jeg tenkte å dele mine tips og triks med dere, hvis det er noen andre som sliter med å shoppe smart!
1. Gå gjennom alt du har fra før av, og skriv en liste over hva du trenger
Dette er et must. Hvordan skal du shoppe smart om du ikke har oversikt over hva du har og ikke har? Skriv en liste over ting du trenger, og en liste over ting du ønsker deg. Når du har oversikt er det mye enklere å bruke pengene bevisst, i stedet for å gå på en reckless shoppingspree hvor du ender opp med tre nye pysjamaser når du egentlig trenger vintersko.
Min lille liste i den gamle bullet journalen. Nå har jeg faktisk nesten alt på lista, mangler rosa skjørt, skinnhansker og fitted joggers!
2. Definer din egen stil
Hear me out! Jeg vet det er mange som påstår at de ikke har en spesifikk stil, men alle har ting de liker å ha på seg, og ting de aldri ville gått med. Du må ikke passe inn i en typisk boks som “klassisk” eller “gother” for å ha en personlig stil, bare finn ut hva du liker og ikke liker. Skriv en liste og få oversikt. Da er det lettere å finne plagg du liker og som du faktisk blir å bruke, og lettere å holde seg unna plaggene som ser fine ut i butikken men som aldri bli brukt så snart du får de i skapet.
Noen spørsmål å stille deg selv
– Hvilke farger liker jeg å ha på klærne mine?
– Hvilke silhuetter liker jeg? (løstsittende klær, tettsittende klær, en blanding, skjørt med utsving, etc)
– Kan jeg definere stilen min som sporty, jentete, klassisk, androgyn eller noe annet?
– Hva er favorittplaggene mine?
– Hvordan skulle jeg ønske at jeg kledde meg?
– Hva er det jeg ikke liker?
Du kan bruke pinterest til å finne inspirasjon, og lagre outfits som passer til din stil!
3. Passer det med garderoben din?
Når du har funnet et plagg du ønsker å ta med deg hjem, tenk over hva du allerede har i garderoben som dette plagget vil passe sammen med. Det er lite vits i å kjøpe et plagg som aldri blir brukt fordi det ikke passer med noe av det du har fra før.
4. Tenk over det
Om du ønsker deg noe som er dyrt, eller som du strengt tatt ikke trenger, ta deg noen dager til å tenke på det. Hvis du glemmer det var det tydeligvis ikke drømmeplagget, men hvis du ikke klarer slutte å tenke på det vet du at du har funnet noe du elsker!
5. Unngå dupes
Ikke kjøp dupes til plagg du har fra før. Ok, hvis du bruker hvite t-skjorter så ofte at du trenger en ekstra mens den andre er i vask er det ok. Men vi har ofte plagg vi er svake for, og som vi gjerne kjøper nesten hver gang vi er på shopping. Men du trenger jo ikke 10 svarte ankelboots, eller 10 røde bh-er, eller 10 stripete gensere. Du har jo en i garderoben fra før, så å bruke penger på en til kommer ikke til å gjøre den store forandringen.
Dette er min gyldne regel! Det er så kjipt å komme hjem med et nytt plagg, bare for å oppdage at det ikke passer, er ukomfortabelt på, eller ikke ser like fint ut på som det gjorde på hengeren i butikken. Og alt for ofte returnerer vi ikke plagget, og har dermed kastet bort penger på noe vi ikke kommer til å bruke. Det er bare penger rett ut av vinduet.
7. Fiks deg før du drar og shopper
Du blir ikke å finne noe fint hvis du føler deg som et dass, så fresh deg opp før du drar på shopping! Det er også lurt å kle seg smart. Ta på deg favoritt-jeansen og favoritt-bhen slik at du har en base som fungerer til det meste.
8. Ta deg tid til å finne noe du liker
Noen ting trenger man kanskje asap, men det er ikke vits i å kjøpe noe du ikke liker. Hvis det er noe du trenger kommer du jo til å måtte bruke det, og det er jo bare kjipt å bruke noe du ikke føler deg fin eller komfortabel i. I verste fall kommer du til å unngå å bruke det, og da er det jo bare bortkastede penger. Så ta deg tid til å fine noe du liker!
Det begynte med capsule wardrobe prosjektet, og jeg likte konseptet så godt at jeg tenkte å prøve det samme med sminken min. Jeg hadde ekstremt mye junk i sminkeskuffa, sånn just in case jeg trengte det senere. Jeg hadde 4 foundationer jeg aldri brukte fordi jeg ikke likte dem, så hva var egentlig vitsen med å ta vare på dem? Og vipps, plutselig hadde jeg sortert i smykkene, negelakkene og tech-skuffa også. Det var myyyyye som ble kastet, og det føltes veldig godt!
Bildene til venstre viser sminkeskuffen før, og sluttresultatet med bare en skuff til både negellakker og ekstrasminke. Bildene til høyre viser søppelbøtta som gradvis fylles opp, mens bildet i midten til høyre viser negellakk-skuffen før. Etterpå satt jeg igjen med en tom skuff, som jeg nå bruker til skrivesaker og bullet journal-greier. Kastet sikkert 80% av smykkene mine, 60% av negellakkene og 40% av sminken, og sminkebordet fikk seg en skikkelig opprydding.
Så slo det meg at jeg kanskje burde se litt nærmere på en minimalistisk livsstil, siden jeg er så lei av å ha hundre tusen eiendeler rundt meg som jeg ikke liker. Jeg har også alltid vært misunnelig på de som har så god “smak”, med en personlig og godt gjennomført stil. Antrekk, sminke og interiør som alltid ser smashing ut, tilsynelatende uten en eneste anstrengelse. “Sånn vil jeg også være” tenker jeg, og jeg tror at plassen å begynne er ved å kvitte meg med negativ støy (ting jeg ikke liker lenger) og ta vare på de tingene jeg virkelig liker.
Jeg kommer nok aldri til å bli en “true minimalist”. Jeg vil ikke slutte å shoppe eller slutte ta vare på ting jeg liker, og jeg føler så visst ikke for et liv med bare sort-hvitt farger, eller å måtte klare meg med så lite som mulig bare for å gjøre det. Men det hadde vært fint å legge mer tanke bak kjøpene mine, og kun kjøpe ting jeg VET jeg blir å elske og få mye glede av. Jeg liker også konseptet med å kvitte seg med shit man ikke liker lenger, som igjen lar de tingene man liker best få all fokus.
Også tror jeg det blir praktisk med en minimalistisk tilnærmelse til livet når jeg flytter til høsten. Da skal jeg leve på studentbudsjett og bo i en liten leilighet sammen med typen, som betyr dobbelt opp med ting som klær, nips og rot.
Selv sliter jeg enormt med dette ene problemet: å miste motivasjonen. Jeg liker jo pole, jeg vil trene pole, men så vil jeg liksom ikke likevel. Det verste er at når jeg først har mistet motivasjonen er dørstokkmila så uendelig lang, og bare gudene vet når motivasjonen kommer tilbake igjen. Det kan være om en uke eller om 10 måneder. Dermed ender en liten pause ofte opp som måneder uten trening. Det gjør det ekstra hardt når jeg endelig får begynt igjen, for jeg har mistet så mye av framgangen min.
Dette handler egentlig ikke så mye om å få motivasjonen tilbake, for selv om pole er awesome vil det være perioder hvor motivasjonen er på topp, og perioder hvor den er på bånn. Som med alt annet her i livet. Men dette er mine beste tips til hvordan du kan ta noen grep for å komme deg ut av grøfta, opp på hesten og bli værende der.
Hvis det er årsaker til at du ikke vil trene, finn ut hva de er og jobb med dem.
2) Hva kan du gjøre?
Noen problemer kan man jobbe med, mens andre problemer må man jobbe rundt.
F.eks: Jeg klager mye på kjelleren jeg trener i, at jeg har alt for liten plass her nede. Well, too bad, jeg kan ikke gjøre noe med det akkurat nå. Men jeg kan jobbe aktivt med å lage koreografier og comboer som ikke trenger masse plass. Det hjelper ENORMT når man klarer å bare akseptere fakta, og jobbe rundt problemet i stedet. Tenk at fra nå av skal du være en problemløser! Tenk positivt, og se på det som utfordringer, ikke problemer.
Kjelleren min. Har et elsk-hat forhold til den. Elsk fordi jeg faktisk har plass til å trene, hat fordi det er for lite plass til å gjøre alle de kule tingene
3) Ikke ta en “pause”
For reals. Hver gang jeg tar en pause tror jeg at motivasjonen skal komme tilbake etter en uke eller to, men det gjør den nesten aldri. Og min lille pause blir dermed måneder lengre enn planlagt. Og når jeg får motivasjonen tilbake og skal begynne å trene igjen, hater jeg meg selv for å ikke ha trent på x antall måneder. Så blir jeg demotivert fordi jeg er blitt stiv og svak og har mye å ta igjen. Bottom line is: hvis du vil bli flinkere i pole hjelper det ikke å bare trene når du er motivert, inspirert, eller utelukkende på gode dager. Du må pushe gjennom de tunge periodene også.
Pause er selvfølgelig greit om du er syk eller skadet da!
“tenk hvor myk jeg kunne vært nå hvis jeg hadde fortsatt å trene…” Tanken som slår meg hver gang jeg begynner å trene etter en lengre pause 🙁
4) Du kan ta pause fra andre ting
Hvis du blir demotivert fordi du aldri får noe bra å poste på instagram: ta en pause fra filminga noen økter. Blir du lei deg fordi alle andre er så flinke og du er så dårlig sammenliknet med dem? Ta deg en pause fra sosiale medier. Demotivert fordi du aldri får til det der ene trikset? Legg det på hylla for en stund og prøv noe annet. Flytt fokuset ditt og jobb litt på andre ting i stedet. Ikke ta en pause fra treninga, men ta en pause fra de tingene som drar deg ned.
5) Back to basics
Om du føler at du suger og ingenting blir bra er det ofte fordi du ikke har nailet nybegynner-teknikkene ordentlig. Gå tilbake til start, og forsøk å gjøre alt bedre. Å gjøre enkle ting du kan godt fra før gir deg rom til å fokusere mer på detaljene, og når du begynner å naile detaljer ned på “hvordan holde fingrene pent”-nivå begynner ting endelig å se profesjonelt ut. Personlig gir det meg et lite kick når jeg blir skikkelig fornøyd med en enkel combo.
6) Sett deg nye mål
Når du aldri målene dine? Er de milevis unna? Er det demotiverende å aldri nå spagaten og å aldri komme nærmere den syke Phoenix-spinnen? Sett deg nye mål. Enklere mål. Mål du kan klare. Mål som å trene en gang i uka. Mål om å perfeksjonere en combo du allerede kan. Mål om å tøye to ganger i uka. Mål om å inkludere planken i oppvarmingen din. Prøv å heller sette deg små mål som skal hjelpe deg på vei mot de store målene du allerede har satt deg.
7) Prøv nye ting
For å holde det spennende og gøy prøver jeg å variere på hva jeg øver på, og prøve ut litt nye ting. Her om dagen hadde jeg en økt hvor jeg bare gjorde floorwork. Økten etterpå øvde jeg på flyt og fine linjer ved å gjøre enkle nybegynner-triks, og neste økt jobbet jeg med å perfeksjonere aerial inverten min, og etter det prøver jeg kanskje på et nytt triks. Eller jeg prøver ut twerking og stripper style. Eller så øver jeg på koreografi.
fra den tiden jeg var en trick-junkie og bare prøvde meg på nye triks.
8) Let it goooooo
Jeg føler at jeg ofte er for hard mot meg selv. “Oppvarmingen min må inkluderer ditten og datten for å forbedre meg på de og de områdene, og under hver økt burde jeg øve litt på det og ditt og datt, også må jeg tøye i minst 30 minutter, også må jeg ikke glemme..!!” også blir jeg gal i hodet fordi det er ikke alltid jeg gidder eller har tid til å følge alle rutinene til punkt og prikke.
Det er ikke lurt å gi seg 100% faen i disse kjedelige hverdagstingene, de er jo tross alt der for å gjøre deg bedre. Men noen ganger har jeg et behov for å bare gjøre det jeg vil og drite i alle de kjedelige rutinene. Ha det gøy! Det er det viktigste.
skulle egentlig jobbe hardcore med koreografien, endte opp med å leke med backrolls. Helt innafor!
9) Lag en plan og kryss av økter
Å holde følge på målene sine er aldri en dum idé! Så hvis problemet ditt er varierende motivasjon, og varierende treningsmengde som følger, kan det være en lur idé å sette deg et mål for hvor ofte du vil trene, og deretter følge med på hvor flink du er å følge opp det målet. Under forteller jeg om hvilket system jeg bruker.
Med tanke på min livssituasjon er en økt i uka et greit mål for meg. Så den planen skal jeg følge frem til jeg slutter på skolen, det blir 25 økter før den 21 juni. Jeg har laget meg et system i agendaen min hvor jeg fargelegger en rute for hver gang jeg trener. Det er veldig motiverende å fargelegge den ene ruta etter hver økt, og se hvor langt jeg har kommet og hvor fort tida flyr. Om du ikke har en bullet journal kan du lage en lignende plan og henge den opp på veggen, eller en annen synlig plass. Eller lage en plan på mobilen, eller i den agendaen du bruker 🙂
10) Du må ikke trene hvis du absolutt ikke vil, MEN..
Det er veldig viktig for meg at pole er gøy, og jeg vil ikke tvinge meg selv til å trene hvis jeg ikke føler meg i form, eller hvis det ikke er gøy. Basert på tidligere erfaringer vet jeg at å tvinge meg selv til å gjøre noe når jeg virkelig ikke vil, bare vil ødelegge det for meg.
Men jeg vet at dørstokkmila ofte lurer meg til å tro at jeg er i dårlig form, eller at jeg ikke føler for å trene, når det egentlig ikke er tilfellet. Så regelen min er at jeg skal trene i minst 30 minutter, og hvis det ikke er blitt bra til da får jeg lov til å gi meg. Så, hvis jeg etter 30 minutter enda føler meg slapp eller i dårlig form, føler at alt er en anstrengelse, eller virkelig ikke har det gøy så får jeg lov til å avslutte økta. Da har jeg i hvertfall prøvd!
Nå har jeg gått til innkjøp av vippeserum fra iGlow. Mange av dere har sikkert sett reklame for dem på facebook, spesielt før og etter-bildene. Når jeg først begynte å legge merke til dem trodde jeg ikke på det. Mange av bildene var i utrolig dårlig kvalitet, og personene som hadde sendt inn bildene ble aldri nevnt med fullt navn, og ble heller ikke tagget. Men nå har mange flere uttalt seg og anbefalt produktet, med fullt navn i diverse grupper og sånt på facebook, så med litt mer pålitelige kilder og når produktet var til halv pris tenkte jeg hvorfor ikke. Har jo vært nysgjerrig på det en stund.
Jeg er ikke misfornøyd med vippene mine. Tvert i mot er det en av de tingene jeg er veldig fornøyd med ved utseendet mitt. De ser ikke så imponerende ut uten sminke, men med en god vippetang og favorittmascaraen blir jeg godt fornøyd. Grunnen til at jeg ville prøve ut vippeserum er rett og slett fordi jeg lurer på hvor dramatiske de kan bli. Jeg elsker lange, fyldige, mørke vipper, men har verken budsjett til, eller lyst på vippeextensions, og har heller ikke lyst til å bruke falsk-vipper til hverdags. Så da blir dette beste alternativet. Tenk hvis jeg aldri føler et behov for løsvipper igjen? Det hadde vært deilig!
Bare litt teknisk informasjon. Fikk vippeserumet på mandag, og første kvelden påførte jeg det på underarmen for å sjekke om jeg var allergisk. Dagen etter viste huden null tegn til irritasjon, så jeg begynte på kuren tirsdag kveld, så dette er min tredje dag. Resultater skal komme etter 3-8 uker. Eneste negative jeg har opplevd så langt er at jeg blir utrolig tørr på øynene i løpet av natten, men sliter en del med tørre øyne til vanlig så vet ikke om dette er på grunn av serumet. Når jeg får på meg linsene om morgenen blir jeg helt fin igjen, så det går bra.
bilde av meg med sminke
Gleder meg til å se resultatene, er veldig spent! Gøy å ha noe interessant å blogge om også, haha! Kommer tilbake med nye bilder om noen uker, så får vi se utviklingen (:
En av de største utfordringene med å trene hjemme er å faktisk gjøre det. Det kan være vanskelig å sette opp en plan og holde seg til den, når man er vant til å bare kunne utsette økten om noe annet skulle dukke opp (stanga og treningsmatta drar jo ingen steder, og jeg kommer sikkert til å gidde trene før jobb i morgen, sant?). Og hjemme er det en million ting til å distrahere deg, alt fra husarbeid til pc-en. Hardt liv…
Jeg er så visst ikke et dydsmønster når det kommer til struktur og planlegging av hverdagen, men jeg har noen tips og triks som jeg synes fungerer meget bra for meg. Når det kommer til trening i allefall.
Først vil jeg anbefale alle som sliter med å få struktur på treningen å lage seg ett enkelt mål: jeg skal trene minst en gang i uka. Ikke tre ganger, ikke fem, men en. Dette fordi mange bestemmer seg for at de skal trene 5 dager i uka i et forsøk på å nå målene sine så fort som mulig, men alt du gjør er å ta deg vann over hodet. Dette er veldig vanskelig å leve opp til om du ikke er vant til å trene hardt fra før, og du ender opp med å bli skuffet og demotivert når du ikke lever opp til dine egne knallharde forventninger. Det er mer realistisk å forvente at man klarer en økt i uka, også blir man mer motivert når man oppnår det ene målet. Også kan man heller føle seg ekstra flink om man skulle trene en gang til eller to. Etter hvert kan man trappe opp målet til to ganger i uka, og etter det tre. Om man føler for det.
– Ukesplanlegging –
Så over til planleggingen. Jeg har kun jobb å ta hensyn til, og det har jeg på tirsdag, torsdag, søndag, og annen hver lørdag. Jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke blir å trene i helgene, så da sitter jeg igjen med tre ukedager jeg har fri, mandag, onsdag og fredag. Målet mitt er to økter i uka, på onsdag skal gi blod og kan ikke trene etterpå, så da blir det torsdag og fredag. Jeg liker ikke å trene de dagene jeg har jobb, for da kommer ofte dørstokkmila og biter meg i ræva, men jeg får prøve på det denne uken. Jeg har en gankse fri ukeplan, men mange andre har 100% jobb, skole, barn og full pakke, og da er det viktig å se på ukeplanen og planlegge. For de som har mye å holde styr på kan det være en lur idé å bruke en agenda eller kalenderen på telefonen.
(just dont over do it, hehe)
– Hva gjør man med dørstokkmila? –
For starters må man skjønne at dørstokkmila ikke er et fysisk hinder, men et psykisk ett. Dørstokken er ikke problemet, du er bare lat og leter etter unnskyldninger for å slippe trening. Det som er vanskelig er å “ta deg selv” på det hver gang. Dørstokkmila fungerer nemlig slik at du lurer ingen… bortsett fra deg selv. Så når dørstokkmila kommer med all verdens unnskyldninger for hvorfor du ikke kan/skal/burde trene må du si til deg selv at “dette er bullshit, og det vet jeg” og deretter faktisk trene. Det er jævlig tungt i starten, men det blir lettere etter hvert. Jeg lover!
Jeg vet ikke om dette blir å hjelpe for dere, men jeg har en rekke ting jeg pleier å si til meg selv om jeg ikke føler for å trene
“All trening er bedre enn ingen trening”
“Jeg skal prøve å trene i minst en halvtime, og om det ikke er gøy innen da kan jeg gi meg”
“Når jeg er ferdig å trene kan jeg binge-watche netflix så mye jeg vil (eller gjøre det du heller vil enn å trene)”
Poenget er bare å komme seg over “dørstokken”. Når jeg er i gang med økta har jeg ikke noe imot å trene, og pleier vanligvis å kose meg på stanga.
– Du må være streng med deg selv –
Om du har skrevet på planen din at du skal trene, da skal du det. De verste trenings-tid tyvene (etter min mening) er venner, kjæreste og familie som vil henge. De mener jo ikke noe vondt med det, de vil jo bare tilbringe tid med deg, og det er vanskelig å si nei for det er jo koselig å være sosial. Men med mindre det er venninna som studerer i amerika som bare er hjemme på en helgetur, så burde du venne deg til å si “nei, jeg skal trene da, men kanskje vi kan finne på noe senere?”. Tenk deg om: om du hadde trent i studio/tatt kurs eller klasser så hadde alle respektert at du har en plan å forholde deg til. Men folkene rundt deg burde respektere planen din, selv om et er du som har satt den opp, og ikke en instruktør. Og ikke minst burde du selv respektere den. Eventuelt kan du spørre om vedkommende vil være med å trene.
Personlig sliter jeg mest med å være streng mot meg selv Det vanskeligste er som nå, når jeg har bodd hos kjæresten siden fredag og ennå ikke vil dra hjem, heh. Det er en work in progress, men uansett blir jeg nok en eller annen gang å snappe ut av nyforelskelsen og kjenne på at det er litt godt med alene-tid på stanga.
Nå er jeg ikke sykemeldt lenger, og tar det som at om jeg kan jobbe, da kan jeg trene også. Så har tenkt å komme i gang igjen denne uka. Målet er ennå to økter i uka, og håper at jeg ikke har mistet så alt for mye progresjon og tid. Målet er jo å være så forberedt som mulig til jeg kan sette opp x-stagen i hagen, og det er nok ikke så alt for lenge til. Er meldt hele 10 plussgrader her fra torsdag til onsdag i neste uke, så er bare et spørsmål om tid nå! Det gledes!
Tenkte jeg skulle blogge litt om psyke. Jeg elsker pole, jeg elsker mestringsfølelsen når jeg klarer noe vanskelig, eller noe mindre vanskelig. Jeg elsker å trene, og har høye ambisjoner og setter meg selv stadig nye og høyere mål. Målene er langt unna, oversplits, iron x, sitte på mitt eget hode og delta i norgesmesterskapet. Det er utrolig deilig å nå målene, men det kan også bli ufattelig tungt å måtte vente på noe som er så langt unna. Dermed blir jeg fort selvbebreidene om jeg ikke får til, ikke pusher meg selv “nok”, eller ikke har trent på en stund.
Men det hjelper aldri å tenke negativt og bebreide seg selv. Hvis jeg hadde blitt flinkere av å tenke negativt hadde jeg seriøst vært verdensmester nå. Så jeg har måttet jobbe mye med psyken, og lære meg å være fornøyd med meg selv, mine skills og min innsats, og forsøker ennå å gjøre meg uavhengig av å alltid “naile” en ny move for å holde meg “on top”. Så her er noen ting jeg synes hjelper å si til meg selv når jeg merker at de mørke tankene kommer.
Rett og slett. Denne bruker jeg både som motivasjon, hvis jeg egentlig ikke har “tid” til å trene så er i hvertfall en simpel freestyle til én sang bedre enn ingenting. Også bruker jeg det som trøst. Etter noen økter er jeg bare frustrert, irritert eller misfornøyd med innsatsen, og da hjelper det å tenke at en dårlig økt er ti ganger bedre enn ingen økt.
.
Mentalt sterke mennesker bruker ikke energi på å bekymre seg over ting de ikke kan kontrollere
Det vil si at jeg kan øve på spagaten så mye jeg vil, for hvor mye jeg øver kan jeg kontrollere. Men å bruke masse tid på å bekymre meg over nårtid jeg får den er bare unødvendig siden jeg ikke kan bestemme det, og det kan faktisk gjøre at jeg bruker enda lenger tid på å få den til, siden stress gjør muskulaturen stivere. Bottom line is, du kan ikke bestemme nårtid du skal klare spagaten, shoulder mount eller hva du nå ønsker å få til, så du kan like greit slutte å stresse over det. Det hjelper ingenting.
Alle har vært en nybegynner
Alt for ofte sammenlikner jeg meg selv med andre, men det blir ikke riktig å sammenlikne spagaten min med spagaten til en som har drevet med gymnastikk siden de var 5 år gammel. Eller å sammenlikne hvor flink jeg er i pole med hvor flink en som har trent mye lengre enn meg er. Husk at alle sammen har en gang vært nybegynner, og måttet prøve seg frem, feilet en god del, og hatt sine mindre elegante øyeblikk.
“It does not matter how slow you go, as long as you never stop”
Denne er fin å ha i bakhodet når jeg ikke har trent på en stund og begynner å få dårlig samvittighet. For selv om jeg har prioritert alt annet enn trening, så har jeg uansett en ny mulighet i morgen. Det eneste som ødelegger er hvis jeg gir opp.
Verdensmestere har også dårlige dager
Jeg lager ofte vrangforestillinger for meg selv, ofte i den duren “tenk hvor flink og fornøyd jeg kommer til å være når jeg har pole dancet i tre år!” eller “hvis jeg får til en iron x, DA skal jeg være fornøyd!”. Med andre ord, jeg tror at den dagen jeg er kommet opp på ett visst nivå, den dagen jeg er like flink som Gøril eller DirdyBirdy, da kommer jeg aldri noen sinne til å ha en “dårlig” økt igjen, eller ikke føle meg flink nok. Men sannheten er at man kommer alltid til å få dårlige dager, og jeg er ganske sikker på at uansett hvem jeg skulle sammenlikne meg med, så har nok de dårlige dager fra tid til annen de også.
Noe av det kjedeligste med pole er at man må si farvel til nesten alt av gode kremer og oljer. Jeg har selv vært en skikkelig jente-jente på dette området, og har eid body lotioner fra en rekke merker i forskjellige lukter og konsistenser, har hatt flere kroppsskrubber, oljer og kremer til hender og føtter. Greit nok å bli “tvunget” til å kutte ned litt, men å ikke kunne bruke i det hele tatt har vært ganske kjipt.
Men nå har det endelig skjedd! Jeg har endelig funnet en body lotion jeg kan bruke, selv om jeg pole danser! Jeg hadde hørt at Body Sorbet fra The Body Shop skulle fungere bra for pole dancere, noen sa til og med at den var trygg å bruke rett før trening, og at den attpåtil fungerer litt som grip-aid. Just in case spurte jeg om å få en prøve først, slik at jeg slapp å kaste bort penger på noe som ikke funket. Smurte den på leggene og lårene før trening, og den virket kjempebra! Så nå har jeg kjøpt inn en i herlig mango-lukt.
Jeg hadde den faktisk på leggene en liten time før den forrige økten, og jeg fikk supergrep med bena! Elsker den allerede, disse blir nok fast inventar hos meg fra nå av!
