Første dag på reggaeton kurs unnagjort. Jeg skjønner nå at denne selvlærings teknikken jeg har bedrevet i over ett år nå er… helt meg. Rett og slett slik jeg lærer best.
Neida, jeg tror pole kurs fra dag en hadde vært bra, men kurset som jeg var på i dag ble for kaotisk for meg. Vi gikk gjennom noen få trinn og littegrann teknikk, men for det meste satt instruktøren på en sang, også fikk vi bare… gjøre slik som han. Og prøve å følge med, haha. For mange funker det sikkert bra, og hadde jeg gått på kurs som dette oftere, og vært vant til denne måten å lære på, hadde jeg kanskje ikke syntes det var så vanskelig. Men jeg synes det er tungt når jeg ikke får tid til å lære meg trinnene ordentlig. Og når alt av armbevegelser, hoftevrikking og tempo blir kastet på med en gang, og ikke er noe som blir lagt på etter hvert som man mestrer det mest grunnleggende. Her var det full pakke fra første sang, som blir mye å holde fokus på når man ikke kan noe fra før av. Dessuten er det distraherende å alltid måtte holde et øye på instruktøren for å følge med på hva man skal gjøre.
Økten var nå ikke helt bortkastet da, jeg ble sliten og svett, og liker å tro at jeg gikk ut med litt bedre ferdigheter enn jeg hadde når jeg kom inn. Og kanskje det blir bedre i morgen, når jeg er mer forberedt og vet hva jeg kan forvente. Men egentlig vil jeg påstå at dette fungerte mer som en slags treningsøkt (som zumba) enn et kurs hvor jeg lærer reggaeton, så det var jo skuffende.
Anyways, bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort! Det kunne jo vært skikkelig bra, og det hadde jeg aldri funnet ut om jeg ikke hadde meldt meg på.
Neste gang jeg får lyst til å shake litt på rumpa blir det nok youtube på meg!
I dag tok jeg lommeboka fatt og bestilte meg litt nytt poletøy. Skal ta meg en grundig gjennomgang av garderoben nå, for jeg vet jeg har en shitload med poletøy som aldri blir brukt. Avklipte tightser jeg har hatt siden min første spin. Den poletoppen som er alt for liten og som jeg aldri vil kunne bruke. Ellers er det så mye annet også som blir litt “feil” i pole garderoben, enten fordi jeg er lei av det, fordi det krever en nyshavet bikinilinje for å kunne brukes eller fordi det kun passer med den ene shortsen, og den brukte jeg sist trening liksom.
Jeg får ærlig talt bare aldri nok. Neste lønning blir det enda mer!
Jeg har endelig hatt noe ordentlig fremgang på handstanden min! Etter masse prøving og feiling opp etter veggen begynner jeg endelig å få til å holde den i noen sekunder på egenhånd.
Haha, i det siste har jeg øvd på handstand hver kveld før jeg legger meg, og i tre dager på rad nå har jeg gått opp i en handstand, holdt den i sikkert 10 sekunder og blitt skikkelig gira. Så har jeg gått ned og skyndtet meg å sette opp kamera og fange progresjonen min før jeg blir for sliten i håndleddene. Og etter det har jeg klart å holde en handstand i maks 5 sekunder….. Men det er bra nok for instagram etter min mening. Bedre enn noen annen handstand jeg har lagt ut til nå. I morgen skal jeg sette opp kamera med en gang!
Jeg er fremdeles avhengig av en vegg bak meg, så venter med en full tutorial til jeg klarer det ordentlig. Men jeg kan jo fortelle dere det jeg har gjort for å komme så langt.
1. I sommer lærte jeg meg headstand, som jeg skal legge ut en liten tutorial av senere. Headstand og handstand er forsåvidt ganske forskjellige, men du føler deg sikrere i en headstand (mindre fallhøyde og ikke så høyt å hoppe opp) samtidig som du lærer deg hvordan du må jobbe med kjernemusklene og bena for å finne balansen. Så hvis du lærer deg headstand først blir du vant med følelsen av å være opp ned, hvordan bruke musklene og fordele vekta for å finne balansen.
Headstand
2. Jeg bruker en vegg bak meg for støtte. Jeg stiller meg fremfor min utvalgte vegg, med ansiktet vendt mot veggen, setter hendene ned i gulvet (dere ser på videoen hvor lang avstand jeg har mellom hendene og veggen) og sparker opp. Dette kan føles uvant og skummelt ut i starten, så hvis dette er veldig skummelt kan du få noen til å hjelpe deg opp.
3. Teknikken i en handstand er egentlig såre enkel, man trenger bare å øve masse. Hendene skal plasseres enten rett under skuldre eller litt bredere. Å holde balansen krever some serious muscle action, og for å gjøre det så lett som mulig, tenk at du skal presse gulvet så hardt ned du klarer med hendene. Så hardt ned som MULIG. Dette aktiviserer musklene opp gjennom armene og til skuldrene. Jeg synes det hjelper å stramme magen og ha føttene så strake som mulig (tenker at jeg har en tråd gjennom kroppen). Hvor man fester blikket er en smakssak tror jeg. Jeg har både hørt at man skal se ned i gulvet og rett frem. Jeg ser i gulvet litt på skrå fremover, så prøv deg frem. Fest blikket (jeg fokuserer hardt på et rusk på gulvet) og husk på å puste.
4. Øv hver eneste dag. Gjør et par handstands før du legger deg om kvelden (eller enda bedre, øv til du blir så sliten i håndleddene at du ikke klarer mer). Dette er noe du må øve på konstant, det hjelper ikke at du gjør en handstand eller to de to timene i uka du trener. Dette er det punktet som virkelig har gitt meg fremgang!
5. Noe særlig lengre enn dette har jeg ikke kommet, men jeg tror neste steg er å øve meg på å komme meg rett opp i en handstand og finne balansepunktet uten å være avhengig av veggen. Maddie Sparkle anbefalte å øve seg fremfor en sofa (så har man ikke så stor fallhøyde om man skulle dette bakover og lander dessuten mykt) så det skal jeg prøve på i kveld.
Håper dette kanskje hjalp noen frustrerte sjeler. Lykke til!
Kort fortalt: pole dance, pole fitness, eller pole sport om du vil, er en sport som går ut på å utføre forskjellige øvelser på en vertikal stang. Øvelsene knyttes sammen, og til musikk danner det en form for dans. Det er splittede meninger i miljøet om hvor moderne pole dance kommer fra. Noen mener den har utviklet seg fra strippeklubber, mens andre mener at den har sine røtter i sportene Mallakhamb og Chinese Pole.
Mallakhamb
Pole dance er fysisk krevende, med elementer fra blant annet turn, dans og akrobatikk. Man må være sterk for å holde seg oppe, fleksibel for å få til diverse triks, og i tillegg ha utholdenhet og kondisjon for å utføre en hel rutine på 3 minutter. Det er tungt arbeid og en risikofylt sport, men heldigvis må man ikke ha superstyrke eller overmenneskelig fleksibilitet for å begynne. Uansett vekt, alder, kjønn, selv om du aldri har trent og har styrken til den gjennomsnittlige sofapoteten kan du fremdeles starte med pole. Ha troen på at du klarer din første spin, så vil styrken til de vanskeligere triksene komme av seg selv (:
Det som er fint med pole er at det er noe for alle. Mange tror pole dance er det samme som stripping, men det er feil. Først og fremst er stripping en egen form for dans, hvor poenget er å forføre publikum ved å kle av seg samtidig som man danser. Vi har exotic pole dance, som har elementer fra danseformer som stripping og burlesque, men det er bare en av mange måter å utøve sporten på. Har du ikke lyst til å danse exotic pole er det greit. Da kan du heller bevege deg mot pole art (det samme som pole dance, med vekt på at man ikke skal forsøke å forføre publikum), pole akrobatikk (nesten det samme som chinese pole) eller pole fitness (pole som trening). Og liker du den sexy siden av pole er det helt greit det også!
De fleste trener pole ved et treningstudio kalt pole studio. Der har man en instruktør som legger opp timene, holder oppvarming, demonstrerer hvordan man gjør de triksene man skal lære seg for dagen, veileder elevene og passer på at de ikke faller og slår seg. Man trener sammen med andre elever i klasser som er delt etter nivå. Dette er den beste måten å lære pole dance på. Men av forskjellige grunner velger noen å kjøpe seg en egen stang og lære seg det hjemme. Så det er også en mulighet.
Da håper jeg at dere har blitt litt mer belyst på temaet pole dancing, og at det kanskje frister litt å prøve også (:
Men er det rart? Macen min går på overtid. Startet med at den ble treg etter et par års bruk. Men sånn er det jo. Så sviktet batteriet. Vil kun fungere med lader tilkoblet. Faller laderen ut resettes klokken og alt. Maskinen tar rundt 5-6 minutt på å skru seg på og komme i gang. Julen 2013 gikk skjermen i svart og jeg trodde at nå var den ferdig, men det ordna seg da og. Og nå i det siste vil den ikke skru seg på med det første, jeg må forsøke gjentatte ganger før den vil. Den har ikke minnekort-inngang, har hatt problemer med overføring av bilder fra kamera til pc via kabel siden jeg fikk den i 2010. Og photoshop er noe jeg gruer meg til å starte opp. Så nei, macen har ikke vært noe motivasjonsfaktor for å blogge akkurat.
Så nå har jeg gjort det jeg har sagt i tre år at jeg skulle gjøre. Kjøpt meg ny datamaskin. Fikk Charlie til å finne meg en grei en på komplett. Den var ikke dyr, med 20% avslag kostet den 6000kr. Den har nesten de samme specs som Charlies pc, som kostet 15 000kr så jeg er veldig spent. Nesten for godt til å være sant. Bare venter på at tastaturet skal være skikkelig teit eller noe. Men herregud jeg gleder meg da! Den har minnekortleser til og med! Har ønsket meg pc med minnekortleser i flere år nå. Macen min har ikke det. Hvis noen lurer så er det denne pcen.
Fire timer før bussen gikk fikk jeg mail fra North Pole Dance and Fitness. Det ble kurs! Så i motsetning til alle andre som starter 2015 med en iherdig innsats på gymmet, avsluttet jeg 2014 på pole-kurs hos NPDF. Var jo selveste Gøril som var instruktør også, så jeg ble nesten litt starstruck. Så kleint å si det, men jeg skal nå være ærlig. Var så heldig å få en live-preview av koreografien til NM-kvalikken hennes, og fikk se henne gjennomføre en freestyle også. Kjempegøy, og veldig inspirerende!
Jeg fikk noen nye blåmerker, en callouse på hånda (aner ikke hva de heter på norsk), deilig gangsperre, noen nye mål å jobbe mot, masse inspo, også klarte jeg ett av målene mine for 2015. Twisted grip handspring, fra gulvet! Nå kan sommeren bare komme, gleder meg til masse streetpoleing!
Haha, kjempeglad for at jeg klarte denne på tampen av 2014! Nå er det bare å øve den godt inn slik at den virkelig sitter.
For det meste bodde jeg hos Ida og Daniel, som jeg vanligvis gjør når jeg er i Bodø. Vi har sett Game of Thrones, shoppet litt, og selvfølgelig pratet masse. Nyttårsaften ble feiret hos Synnøve, med de beste menneskene i Bodø. Det er så gøy at Ida og Daniel har havnet i den samme gjengen jeg var i da jeg bodde der. Tilfeldigheter liksom. Vi ble fulle, dro på byen og danset, og etter mye om og men kom vi oss hjem og hadde vårt eget lille nach med litt mer geiming, sladder og Ben & Jerrys. Perfekt egentlig.
Jeg har selvfølgelig noen mål for 2015.
1. Jeg skal trene like bra som jeg gjorde i 2014, om ikke bedre. Helst vil jeg bli flinkere på å trene mer jevnlig, i 2014 har det gått mye i perioder hvor jeg har trent bra, og perioder hvor jeg ikke har trent i det hele tatt. Jeg håper på at mer jevnlig trening vil hjelpe meg å nå de mer konkrete målene mine. For 2015 håper jeg å klare Allegra, Jade, spagaten(e), Janeiro, handstand, Orion og Titanic.
2. Bli flinkere til å prioritere tøying. Jeg hater å tøye, jeg synes det er så ufattelig vondt, så tøying er noe som ofte blir gjort litt halvhjertet på slutten av treningen. Jeg håper på å klare spagatene (i hvertfall jente-spagaten) og needle i løpet av 2015, så da må tøying til!
3. Huske på å freestyle oftere, minst en sang i løpet av hver treningsøkt. Freestyle er en så verdifull skill å ha som danser. Å bare kunne sette på en sang og danse. Og hvis jeg failer under en rutine så kan jeg bare finne opp noe på måfå. Det viktigste er å aldri stoppe.
4. Dette er egentlig ikke et mål, for jeg føler at jeg ikke kan kontrollere dette helt. Men i løpet av mitt første år med pole dance har jeg vært på to kurs, et i august og et i desember, og det har vært utrolig lærerikt for meg. Så jeg håper at jeg kan dra på noen kurs i løpet av 2015 også. Det kommer helt an på om anledningen byr seg, om jeg har penger, om jeg får fri fra jobb og sånt, men jeg skal holde øynene åpne!
Allegra, min drømme-move
Når det kommer til mål innen sport og trening bryr jeg meg ikke så utrolig mye om hvorvidt jeg når målene eller ikke. Jeg vil fokusere på å gjøre det jeg kan for å nå målene mine, også vil kroppen selv bestemme om den er klar eller ikke. Får jeg ikke til Allegra eller en bra handstand i 2015 så er det greit. Så lenge jeg kan være fornøyd med min egen innsats, og være stolt over de andre tingene jeg har oppnådd så er jeg glad. Jeg fikk NESTEN til Titanic på Gørils kurs… So close, but yet so far!
Jeg har tre mål som ikke er pole-relatert, haha! Det ene er å få leiligheta fullt møblert i løpet av 2015 (det MÅ jeg få til), og forbedre økonomien min. Jeg er så fæl på dette med impuls-kjøp, og tenker alltid det kommer til å ordne seg selv om jeg ikke har råd til mat den siste uka før lønning. Det er en stressfaktor jeg ønsker å bli kvitt. Også skal jeg søke meg inn på skole.
Blogging prioriterer jeg når jeg gidder. Jeg aspirerer ikke til å bli noen toppblogger, jeg har nok av ting å ta meg til, så å måtte drasse med meg kamera over alt og ta meg tid til skriving og bilderedigering attpåtil blir bare en belastning. Tror jeg skal konvertere dette om til en pole-blogg. Det hadde blitt bra!
Det er viktig å drømme stort. Det gir ambisjoner og hjelper deg i tunge stunder. En dag skal jeg også bli myk, sterk og kunne danse som en gud. Det er en lang vei å gå, men med motivasjon, god trening og en dæsj tålmodighet vil jeg ikke bare komme dit, men få en fantastisk reise også.
Skulle kanskje lage som mål for neste uke å blogge to eller tre ganger i løpet av uken, haha.
Nå er det søndag, jeg hadde én dag med god døgnrytme i løpet av de siste to ukene. EN dag hvor jeg klarte å karre meg opp klokka 9 på morgenen, også kom alt på skeiva igjen samme dag. Så ukesmålene har fulgt deretter. Haha, føler meg så mislykket, men så er det ikke noe å sutre over heller, får bare se på det som et forbedringspotensiale og le litt av det. Har faktisk ordnet meg fire ganger denne uken, så det er ikke så værst. En treningsøkt gjennomført så langt, så får vi se hva det blir til i kveld. Jeg er daue sliten etter nattevakt nå, så den er heller usannsynlig.
Angående trening må jeg begynne med ordentlige leg-days. Jeg prøvde litt på leg-days i sommer, eller var det i vår? Jeg har jo alltid ønsket meg fin rumpe og strammere lår, men den motivasjonen alene var åpenbart ikke nok. Nå er det derimot en annen sak, for det er visst nødvendig med muskler i lår og rumpe for å holde god positur i pole og for å bli mykere. Jeg sliter utrolig mye med å holde bena rette i forskjellige moves, jeg har alltid en knekk i kneet selv om jeg føler at benet er rett som en stokk. I tillegg får jeg vondt på innsiden av knærne under tøying. Det viser seg at jeg ikke har styrke/muskler nok til å “supporte” kneet, så leddbåndene gjør alt arbeidet med å holde ting på plass under tøying. Så for å ikke rive over leddbåndene og for å bli mykere, og klare å holde bena rette må jeg altså bygge muskler.
Litt av en komplisert verden jeg har kommet inn i, burde nesten bare få meg PT utdanning eller noe når jeg likevel må sette meg inn i alt dette med anatomi og greier. Anyway, den 5 begynner jeg på Actic igjen for å bygge muskler i bena. Håper jeg klarer å bruke pole som motivasjon, hvis ikke kommer jeg for alltid til å være hun med knekk i benet og uten gutte-spagaten.
I det siste har pole-mojoen vært litt berg-og-dalbane. Noen ganger blir jeg gira bare jeg tenker på handspring og side-saddle superman. Og andre ganger… som nå, tenker jeg bare “ugh, oppvarming”, “ugh, slit”, “ugh, bli minnet på at jeg ikke er sånn jeg skulle ønske jeg var”. Den 18 november er det ett år siden jeg tok steget og bestilte stanga. Det var en ganske magisk tid for meg, med mye nytt og spennende i vente mtp. poledancing. Og jeg er selvfølgelig kjempeglad for at jeg begynte, jeg har fått så mye glede og ren positivitet ut av det, for all del, det er ingenting jeg angrer på. Men den gang da trodde jeg jo selvfølgelig at alt skulle være annerledes etter ett år.
Herregud, på mange måter er det jo det, så det er litt teit å syte over det. På ett år har jeg klart ting de fleste ikke klarer på to eller tre år. Jeg kan inverte, jeg kan russian layback, jeg kan butterfly, jeg kan shoulder mount, ayesha og superman for fucks sake. Men jeg blir ikke fornøyd. Jeg prøver å slå meg til ro med at jeg mest sannsynlig aldri vil bli fornøyd, det vil ALLTID være forbedrings-potensiale. Man kan alltid lære seg nye triks, man kan finne opp nye triks, man kan jobbe med freestyle, koreografi, flow, bli instruktør, holde iron x lenger osv osv. Men forestillingene mine var at om at ett år, da kom jeg til å være fornøyd. Og det er jeg jo ikke. Jeg kan ennå ikke spagat, jeg når ennå ikke mine egne tær, det er fremdeles slitsomt å trene, jeg suger i freestyle…. Etter ett år skulle jeg jo være akkurat som dirdybirdy. Jeg glemte bare at dirdybirdy sikkert har dårlige dager og perioder hun også, hvor hun er misfornøyd og aldri kommer opp med noe.
Så jeg har lest litt i arkivet på gammel-bloggen (ganske glad jeg ikke slettet den nå), lest hva jeg skrev når jeg ventet på stanga og akkurat hadde fått den. *sukk* så flott jeg hadde det da altså. Trenger litt inspo, skal se noen av favoritt-videoene mine og ta stanga fatt. Ja, jeg trener midt på natta. Skal snu døgnet til nattevakt-helg nå, så kan være våken med god samvittighet. Kommer garantert til å stå på lørdags-natt, uten en eneste kunde i sikte, kjede meg og lure på hvorfor vi ikke har stang på esso.
Jeg elsker poledance, er bare litt umotivert akkurat nå.
