Herregud, er jula over? Er det 2016 allerede? Hvor ble tida av?!
Først og fremst så hadde jeg ei fantastisk fin jul og ei staselig nyttårsfeiring, og håper dere hadde det også. Nå sitter jeg i Bodø hos pappaen min, jeg skulle egentlig filme koreografien min til NM-kvalikken nå, men siden ankelen fremdeles ikke er 100% ok og jeg har et stort kutt på høyre kne som ennå ikke har grodd har jeg måtte sette all trening på vent og heller…. utsette NM til neste år. Det suger, men bedre det enn at jeg skader meg selv enda mer.
Nok om NM, la oss snakke litt om det nye året. Om dere har lest mitt siste innlegg har dere kanskje skjønt hva som blir hovedprioriteten for 2016? Nemlig fleksibilitet. Jeg føler selv at jeg er på god vei hva angår de fleste styrke-baserte moves, som Iron X og handspring f.eks, men er det noe jeg virkelig ønsker å forbedre meg på er det bendy moves. Så de aller fleste målene mine for neste år er basert på å være myk, så håper jeg at det gir meg et spark i rumpa på å tøye oftere. Ellers gleder jeg meg masse til sommeren når jeg kan sette ut X-Stagen min, og håper på å få til noen kule combos og drops på den.
Utenom pole har jeg noen andre mål for året også. Er på min tredje dag uten snus nå, og håper på å klare å slutte for godt i løpet av året. Også skal jeg bli flinkere til å spise, og bli flinkere til å trene leg-days med kettlebellen min, så får jeg meg kanskje den rumpa jeg ønsker meg etter hvert. Og hvis jeg klarer å slutte med snus blir det rosa hår og tattovering som premie til meg selv!
Herregud, oppi alt dette julehysteriet har jeg helt glemt av at jeg har pole-aversary i desember!!! IIIHHHHH!!!!
11 desember 2013 tok jeg min første spin på stanga, i akkurat samme rom som jeg sitter i nå. Det er litt rart å tenke på. Bloggen jeg skrev på da jeg begynte med pole er enda åpen, her er et lite utdrag fra posten om min første treningsøkt:
“Jeg behersker allerede hook-spin, sånn baklengs hook-spin, fireman og basic climb. Men det gjør sinnsykt vondt i hendene, og jeg er langt fra sterk nok til å klare å klatre ordentlig, eller se noe særlig grasiøs ut på de andre movesene. Men det er en start, og jeg klarer faktisk å holde meg nogenlunde oppe.”
La oss ta en trip down the memory lane og se på litt av progresjonen min i kronologisk rekkefølge:
Dette bildet har dere nok sett før, tatt fra min andre eller tredje økt, og er også det første pole-relaterte bildet jeg lastet opp på instagram.
Min første combo, hadde trent pole i ca en uke da denne videoen ble filmet. Haha, jeg synes den er grusomt dårlig, men gøy å se selvom!
Denne gifen er fra første gangen jeg filmet en freestyle, hadde drevet med pole i nesten en måned.
Jeg ELSKER at dette bildet faktisk ligger på instagram. “Før” bilde av begge spagatene, her hadde jeg drevet med pole i en måned, og dette viser hvor latterlig dårlig utgangspunkt jeg hadde i starten.
Min første dokumenterte Outside Leg Hang. Den fikk jeg til i april 2014, og jeg hadde vært mye demotivert frem til da fordi jeg ikke visste at dette trikset er dødsnødvendig for å komme seg videre. Seriøst, du blir ikke å lære verken Superman eller Cocoon hvis du ikke kan dette.
Og deretter begynte ballen å rulle for fullt! Første Butterfly over her.
Min første Superman ^
No results without sacrifice. Blåmerker etter Superman.
Her jobber jeg med Chopperen min, som frem til da hadde vært ustødig som fy!
Husker jeg var ganske stolt over dette droppet, og denne videoen. Tror det var den andre comboen jeg filmet til instagram.
Russian Layback. Var sykt stolt over dette bildet, og det ble raskt en favoritt-move.
Dro på instruktørkurs og oppdaget at jeg kunne Shoulder Dismount, og ble sykt stoka på det!
Et par uker senere fikk jeg til Shoulder Mount og var helt oppe i skyene 😀
Samme måned (oktober 2014) kom Ayesha ut av det blå, og jeg var overlykkelig.
Denne er litt morsom, første gang jeg nådde tærne mine. Det kunne jeg ikke gjøre som barn en gang #stivpinne
En av mine favorittvideoer.
En combo jeg elsker
Dette er nok en av de sykeste comboene jeg har kommet opp med.
Freestyle 😀
Da jeg begynte å beherske handstands, ble overivrig, trente som fy og skada håndleddene mine.
Et av mine favorittbilder.
Enda en video jeg er veldig fornøyd med.
Min første Cocoon 😀
Katter liker også pole (y)
En combo jeg til den dag i dag er ekstremt fornøyd med!
Gi meg sommer!
One Handed Spin på spinning mode ble fort en stor favoritt!
Min siste bragd: nydelige Orion som jeg har lengtet sånn etter!
Haha, det ble ikke lite bilder og videoer! Og jeg som prøvde å bare velge ut favoritt-øyeblikkene mine og greier. Men det hoper se fort opp over to år altså. Nå satser jeg for fullt mot NM, tenkt om jeg kan inkludere det i re-capen jeg tar på tre-års dagen!
Nøyaktig en måned siden jeg skrev forrige innlegg, det er lang tid uten trening. Men nå begynner ting ENDELIG å falle på plass.
Siden sist har jeg flyttet ut fra leiligheta, gud det var en lettelse å bli ferdig med den! Og nå har jeg endelig fått flyttet ned i kjelleren, det er enda ganske kaos her siden jeg har noen møbler jeg må kvitte meg med og ikke har fått satt alt på plass, men jeg håper på å få det meste unnagjort i morgen.
I morgen har jeg fridag, så jeg satser på å endelig få tatt min første treningsøkt siden august. Sykt, nesten to måneder uten pole. Det er mye progress som kunne blitt gjort på den tiden, så det er litt surt. Så jeg tror jeg blir å legge meg i hardtrening fremover, vil jo forberede meg på audition til NM og selvfølgelig selve NM om jeg skulle være så heldig å bli valgt ut. Jeg fikk testa ut stanga kjapt på lørdag og gjorde en nydelig handspring, så jeg har det nå enda.
Jeg har selvfølgelig dagdrømt og tenkt mye på pole selv om jeg ikke har fått trent, og begynner mer og mer å helle mot exotic pole og dans. Men jeg har jo så langt vært en typisk trickster som vanligvis jobber med å lære nye triks eller perfeksjonere de jeg allerede kan, så jeg skal ikke love noe hehe. Men jeg føler meg veldig inspirert av den eksotiske siden av pole, og håper jeg gidder øve på det. Da blir det mye floorwork, fleksibilitet, freestyle og koreo, som alle er ting jeg virkelig burde jobbe mer med.
Gleder meg virkelig til å få startet på treningen igjen!
Livet mitt har på mange måter endret seg drastisk etter jeg begynte med pole. Jeg er jo fremdeles samme gamle Li, men det er ikke til å stikke under en stol at pole har forandret livet mitt på flere måter enn jeg forestilte meg da jeg tok steget og bestilte stanga.
– Jeg har gått fra å tenke beundrende “tenk å kunne det der!” til “om ca ett år kan jeg det der!”. Det tok litt tid før jeg fikk troen på at jeg faktisk kan klare alt, jeg trodde det mest avanserte jeg noen sinne ble å få til var Ayesha, også ville det si stopp. Alt annet utover det var umenneskelig i mitt hode. Nå er jeg sikker på at det eneste som setter grenser er min egen latskap, og den skal jeg fint klare å overkomme! Så man kan vel si at pole har gitt meg større tro på meg selv og mine egne evner. Bedre selvtillitt om du vil.
Shoulder Mount var en ting jeg trodde jeg aldri ble å klare
– Det skal litt mer til for å imponere meg… Dette er nok det som suger mest med å få erfaring, jeg er jo blitt DEN kritikeren. Jeg legger fort merke til om noen ikke pointer tærne eller kanskje skulle ha trent mer på en move før de la ut video. Og det gjelder også for de som er mye mer avansert enn meg, det spiller ikke noen rolle lenger hva de kan, men hvor godt de kan det.
– Plutselig ble muskler fint. Jeg har aldri vært spesielt fan av muskuløse jenter, men når jeg begynte med pole begynte jeg naturligvis å få muskler her og der, noe som var veeeeldig spennende, for særlig til muskler har jeg aldri hatt før! Så det er en morsom bieffekt, og jeg synes det er gøy å følge med på hvordan de vokser og tenker lengtende på hvor store de må være den dagen jeg kan gjøre en Iron X.
Spesielt overkroppen og ryggen har fått synlige muskler!
– Jeg er blitt en av de som “trener”. Det hadde jeg faktisk aldri trodd skulle skje. At jeg skulle bli en sånn “flinking”, som gidder å trene, og som faktisk synes det er gøy. Tenke seg til!
– Spagaten er blitt et livsmål, sammen med en haug andre ting som sikkert er helt ubetydelig for mannen i gata. En utenforstående tenker nok “joda, er kult å kunne spagaten”, men for meg er det dønn seriøst, livet mitt er ikke komplett før jeg kan det. Og det er litt rart at ting som ikke betydde noe som helst for meg før i tiden plutselig opptar så mye av tankene og hverdagen min nå.
– Pole er blitt min lidenskap, og det er noe jeg har manglet siden jeg kom inn i tenårene. Jeg har hatt mange hobbyer, men ingenting har vært så viktig, ingenting har jeg investert så mye i, eller funnet så mye glede i som pole. Jeg føler at pole gjør meg hel og er en del av meg, og ikke noe jeg meningsløst tar meg til for å få tiden til å gå.
– Pole er ikke så sexy og/eller mystisk lenger…. Før jeg begynte var det hele et mysterium, og alt jeg hadde å gå etter var glansbildet som blir malt av perfekt innøvde comboer og rutiner som deles på sosiale medier. Men når jeg trener føler jeg meg ikke som en sexy gudinne, og går heller rett inn i beast-mode. Det er smerte, svette, blåflekker, brannsår, grynting og stønning, fails etter fails etter fails, litt suksess en gang i blant, og sist men ikke minst, mye av treningstiden går til å stå stille med konsetrynet på mens jeg tenker “hva skal jeg gjøre nå” eller “hvordan skal jeg få til dette”.
Bilde fra da jeg var nybegynner og lærte meg å klatre, hehe.
– Psyken min er også blitt betraktelig bedre etter pole. Jeg har, som mange andre, slitt med en tung ungdomstid med depresjoner, lavt selvbilde osv, og i mange år var det hverdagen min. En hverdag hvor jeg var så vant til selvdestruktive tanker at det ikke falt meg inn å stille meg kritisk til det tankemønsteret i det hele tatt. Pole har virkelig hjulpet meg på dette punktet, for stiller man krav til seg selv er det garantert at man blir å feile noen ganger, og bli skuffet over seg selv. Og hver gang man blir skuffet må man ta et valg mellom å gi opp eller fortsette å kjempe. Her har det blitt veldig klart for meg at det er de negative tankene som får meg til å ville gi opp, og de positive som motiverer meg til å prøve igjen. Så hele veien, gjennom snart to år, har jeg måttet tvinge meg selv til å tenke positivt for å fortsette, og det har virkelig gjort under for psyken.
– Og det eneste jeg kan bruke av body lotions og liknende er denne:
“Min første” er et innlegg som har gått igjen hos flere norske bloggere det siste året, og jeg tenkte det kunne være gøy å lage ett eget, med en liten vri slik at det passer bloggen min! Håper det faller i smak (:
Min første spin
Det var en front hook spin, jeg hadde sniktittet litt på noen tutorials i forveien og syntes den så enklest ut, dermed ble det den første jeg prøvde på.
Pole er en sport hvor alle musklene brukes og hvor det er viktig å være myk, dermed er det en sport hvor det er normalt å få skader fra tid til annen. Mine første to skader skjedde mer eller mindre samtidig, først strakk jeg legg-muskelen under min første Chopper, og samtidig hadde jeg over tid strekt skulderen på grunn av feil teknikk i spins. Det tok tre uker å bli frisk, og jeg var ganske så demotivert da jeg skulle begynne igjen.
Mitt første bilde på instagram
Inverted Crucifix fikk jeg til ganske tidlig, tror det var på min andre eller tredje økt. Men den gjorde så vondt at jeg ikke fikk tatt bilde av den, så da måtte det vente. Neste dag var det klart for enda en runde på stanga, Charlie fikk æren av å være fotograf, og stolt lastet jeg opp mitt første pole-relaterte bilde på insta. Bildet har i skrivende stund 15 likes, haha!
Min første “store” move
Butterfly var min første store move, som jeg hadde prøvd på lenge, og siklet etter enda lenger! Jeg ble utrolig glad når jeg fikk den til, det var som om et lys gikk opp for meg da jeg skjønte at jeg skulle gjøre den fra en outside leg hang. Fikk lastet opp bilde samme dag, og det er det faktisk Maria som har tatt. Jeg synes den var fin til å være min første.
Min første workshop
Det var instruktørkurset jeg tok i fjor sommer. Det var utrolig lærerikt, jeg fikk lære om anatomi, tøying, oppvarming, instruktørrollen, hvordan holde time, fikk øvd meg på moves og mye annet. Også fikk jeg møte norgesmester Tina Jahr Hagberg, som jeg ble litt starstruck av, haha! Det var litt skummelt å dra alene på kurs, men absolutt verdt det, jeg lærte mye, ble en erfaring rikere og er nå sertifisert instruktør.
Min første nær døden opplevelse
Jeg regner pole som en ekstremsport, siden det alltid er en risiko å miste grepet og falle. Jeg har ikke hatt mange stygge fall, men min første skrekk-opplevelse må ha vært da jeg skulle demonstrere en Peacock for Maria. Jeg skulle tilbake til outside leg hang men så glapp foten over handa i stedet for stanga, rev handa med seg ned, jeg mistet alt jeg hadde av grep og falt i bakken. Haha stakkars Maria, jeg bare “også kan du enkelt komme over i en outside leg hang igjen slik som dette *BAM*”. Obviously gikk det bra med meg, klarte å vinkle meg slik at jeg falt på siden, men det satt en liten støkk i meg.
Min første redsel
Mange sliter utrolig mye med frykt, dette har egentlig aldri vært noe særlig problem for meg. Noe som derimot tok meg laaang tid å få til var å slippe meg bak i en Cross Knee Release. Jeg var bare sykt redd for at kneet mitt skulle gi etter, også går det ikke an å slippe seg sakte ned heller, så jeg måtte bare manne meg opp som F for å tørre slippe meg bak. Overraskelsen min var stor da jeg kjente at kneet mitt var solid og ikke hadde planer om å gi etter, følte meg faktisk litt dum etterpå, haha!
Litt inspirasjon til meg selv bare. Mange moves kan “oppgraderes” til nye moves når man blir sterkere og/eller mykere, og jeg synes det er så gøy å tenke på hvordan Allegraen min kan se ut om ett års tid, og hvordan Ayesha har lagt grunnlaget for at jeg en dag skal kunne klare Iron X. De fleste triks kan oppgraderes til et nytt triks hvis man er mykere eller sterkere, eller vinkler foten litt annerledes. Og det synes jeg er spennende med pole, at et gammelt triks med noen små justeringer kan bli noe helt nytt og annerledes.
Da jeg leste Marias innlegg “My obsession with pole” slo det meg at jeg aldri har skrevet et innlegg om hvordan det gikk seg til at jeg begynte med pole. Jeg har skrevet om det på tidligere blogger, men siden dette er den bloggen jeg bruker nå synes jeg historien fortjener et eget innlegg her, just for the record. Enjoy!
Pole dancing… Jeg hadde jo vært borti det før, lest at Sophie Elise kjøpte seg stang, sett sporten på tv, og det virket jo kult, sikkert gøy å holde på med. Men jeg hadde aldri tenkt tanken på at det kunne være noe for meg. Før en dag på Bodin Vgs i Bodø, da jeg la merke til noen flyers liggende rundt omkring på skolen. Plukket en opp, det var reklame for et dansestudio i Bodø. Der hadde de timer i Pole Dance, og det var da ideen streifet meg for første gang. Jeg kom aldri så langt at jeg meldte meg på da.
To år senere begynte Gøril, som jeg hadde gått i klasse med i Bodø, å laste opp videoer på instagram hvor hun pole danset. Etter jeg hadde sett en video: det så kult ut. To videoer: jeg ville også kunne det der. Tre videoer: hvorfor begynte ikke jeg når jeg bodde i Bodø? Fire videoer: jeg kunne ikke tenke på noe annet enn hvor lyst jeg hadde til å lære pole. Jeg gikk i full stalker-mode og så videoene hennes om og om igjen, jeg begynte å søke opp videoer av andre på youtube, og dagdrømte om hvor flott det hadde vært om jeg ble en pole dancer.
Jeg var ennå på en litt mørk plass i livet, så jeg fortsatte å se videoene til Gøril, mens jeg forbannet meg selv for at jeg ikke meldte meg på kurs når jeg bodde i Bodø og hadde sjangsen. Hva skulle jeg gjøre nå liksom, bestille en stang og lære meg selv? Hahaha! Jeg hadde med andre ord ikke selvtillitten eller troen på at jeg ble å få det til.
17 november 2013 oppdaterte en annen jente jeg hadde gått i klasse med i Bodø profilbildet sitt på Facebook. På bildet var hun i en closed inside leg hang. Jeg aner ikke hva det var som klikket på plass i hodet mitt da jeg så det bildet der, men plutselig skjønte jeg at dette var noe jeg også kunne lære. Faen heller, hvis hver eneste jente i Bodø skulle begynne med pole, hvorfor skulle ikke jeg? Det var som en jævla åpenbaring. Dagen etter bestilte jeg stanga og begynte å rydde ut av kjelleren hos mamma. Tre uker senere hadde jeg fått stanga på plass i nyoppusset kjeller, og tok min første front hook spin.
Det er vanskelig å skulle forklare denne personlige triumfen, for jeg ser på det som et slags vendepunkt i livet mitt. Lenge hadde jeg slitt med sosial angst og var fremdeles ganske preget og nedbrutt av det. Så når jeg bestilte den stanga var det som om jeg endelig tok kontrollen igjen, og gjorde noe fordi jeg ville, uten å bry meg så mye om “enn hvis”. Jeg fant selvtillitten min igjen. Og jeg tror det er en av grunnene til at jeg er så ufattelig glad i pole som jeg er. Det er ikke bare en hobby, noe jeg gjør for å få tiden til å gå, men noe jeg gjør for å gi tiden mening.
Med økonomisk finansiering av mamma og pappa har jeg nå bestilt X-Stage Lite 45mm!!! Shitshitshitshitshit jeg er euforisk, hadde ikke trodd matrealistisk lykke kunne bli så stor. Jeg begynte å gråte når jeg ringte mamma og sa jeg hadde bestilt den, det er helt vilt, skalv og greier. Er så glad, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg!
Planen er å finne en gymsal jeg kan leie/låne et par timer i uka. Hvis jeg kommer inn på skole har jeg et lite (stort) håp om at jeg skal få låne gymsalen der to ettermiddager i uka fast slik at jeg kan trene etter skoletid. Da blir det også lett for Maria å bare hive seg med på en økt etter skolen. Tenk hvor deilig det skal bli å kunne boltre seg i en hel gymsal. Stanga i seg selv er bare en meter høyere enn min, men når taket er flere meter unna har jeg ufattelig mye mer plass å gå på. Og jeg trenger ikke være redd for å slå føttene i vegger, tak, gulv og møbler. Det er drømmen.
Jeg kan også trene ute, selv om jeg tviler på at jeg rekker noe utetrening i år. Men da har jeg stangen til neste år. Har utrolig lyst til å lage sånn Pole Art video, har et bilde i hodet hvor jeg har stanga med på Elgsnes og danser med midnattsolen i bakgrunnen. Det er så mange flotte plasser man kan filme, vi har utrolig mye vakker natur her i Harstad, Gressholman, Folkeparken, kan ta stanga med til Grøtavær på Grytøya, eller oppe ved tv-tårnet, så får man med seg hele byen.
Noe som dette hadde vært utrolig stilig. Jeg vil ha den litt mer “personlig” da, nesten som en promo-video, og ikke bare “her danser jeg med en fin bakgrunn”. Så en blanding mellom dette og videoen til f.eks Karo Swen hadde vært stilig. Karo sin video er utrolig velkomponert med tanke på alt fra musikk, redigering og klipping, utsnitt og foto til lokasjon, dansestil og kostyme. I tillegg fronter den henne virkelig som atlet, og det vil jeg at min video skal gjøre også.
Nå er det bare å vente. Vanlig leveringstid er mellom 4 og 8 uker, alt ettersom om de har den på lager eller ikke. Så er bare å smøre seg med tålmodighet, haha!
Nå er vi halvveis ute i 2015, og jeg har tenkt litt på hvordan jeg syntes progresjonen min har vært i år, hva jeg vil øve mer på, og andre forandringer på “mål-listen” min. Jeg er fornøyd med triksene jeg har lært så langt. Allegra, Allegra Box Splits, Titanic, Cocoon, Meat Hook og Janeiro er alle store, vanskelige moves som jeg er kjempestolt over å ha fått til. Jeg føler at jeg har et sterkt repertoar av moves nå, og at hvis jeg lærer meg noen flere nå blir det nesten for mye å øve på. Så jeg vil fortsette å fokusere på å forbedre disse triksene, jobbe med nye overganger og utganger, og bli mer komfortabel og vant med dem. Ønsker å kunne gjøre dem feilfritt.
Det jeg er minst fornøyd med i år har vært jevnlighet i treningen. Det har vært veldig ujevnt, i perioder har jeg vært flink, mens i andre perioder har jeg ikke trent i det hele tatt. Så resten av 2015 blir jeg å jobbe med selvdisiplinen. Planen er å ta det dag for dag. Når jeg føler det er på tide å trene, og jeg vet jeg har tid neste dag, så setter jeg som mål at da skal jeg trene. Det har jeg jo prøvd ut før, og da har det funket kjempebra!
Norgesmesterskapet begynner også å nærme seg. Regner med det blir auditions i starten av januar, så jeg har nå seks måneder på meg til å mekke koreografi og video. I fjor gikk alt til helvete og forbi, så i år vil jeg begynne tidlig. Tror faktisk jeg blir å starte allerede denne måneden med koreografi. Da får jeg masse tid på å lage den, lære den, gjøre eventuelle forandringer og finpuss. Også slipper jeg å gå på samme bommert som i fjor, da jeg hadde desember på meg til å lage koreografien, men så skulle vi plutselig flytte, og det endte opp med å stjele all tid og treningsplass fra meg.
Fra koreografien jeg lagde i fjor
Fleksibilitet orker jeg ikke å stresse mer med. Jeg er done, spagaten får komme når den vil komme. Jeg orker ikke å sette meg som mål å klare noe som helst innenfor fleksibilitet, og lar det heller være en positiv overraskelse når jeg klarer noe. Jeg skal selvfølgelig fortsette å tøye etter trening, og jeg har selvfølgelig mål som å klare spagat, scorpion, føttene til hodet og mye mer, men jeg har brukt så mye tid på å ergre meg over at jeg ikke er der jeg vil være, at jeg gir opp. Tror kanskje det blir bedre for meg hvis jeg klarer å ikke tenke så mye på det.
Så ja, nå har jeg brainstormet litt om hvordan jeg skal trene resten av året for å nå målene mine. Håper jeg at jeg klarer å jobbe mer jevnlig, og at jeg får satt i gang med forberedelsene mot audition til NM snart. Akkurat nå tenker jeg på hvilken sang jeg vil bruke, haha. I morgen skal jeg trene med Maria, så da blir det i hvertfall en post om økten vår når jeg kommer hjem (:
