Jeg skal ikke lyve. Etter jeg startet en capsule wardrobe har frustrasjonen over min egen garderobe bare vokst mer og mer. Konseptet med en capsule wardrobe liker jeg ennå, men det har virkelig fått øynene opp for hvor hvor dysfunksjonell garderoben min er. Jeg har kastet bort så uendelig mye penger på tull, klær i dårlig kvalitet, klær som ikke funker med noe jeg har i klesskapet fra før, og jeg mangler mange nøkkelplagg. Så det prøver jeg å rette opp i nå, men det er vanskelig når jeg sjelden har råd til en luksus som nye klær.
Nå har jeg fått en grei lønning og tok meg råd til en liten shopping-runde. Siden jeg prøver å bygge opp garderoben min på nytt kjøper jeg veldig mye svart. Svart er nok “favorittfargen” min hva klær angår. Ironisk nok eier jeg få svarte plagg, tror jeg underbevisst har unngått å kjøpe svarte plagg fordi det er så “kjedelig”. Men det synes jeg egentlig ikke, tvert i mot! Svart er lett å kombinere med de fleste farger, og det er mye rom for å eksperimentere med form, stoffer og teksturer. Dessuten synes jeg svart er lett å sprite opp meg gullsmykker, skjerf eller høye hæler. Så ja, flere svarte plagg til meg takk!
Jeg har lenge vært på utkikk etter en passe oversized chunky svart strikkegenser, så da jeg fant denne på salg til 75kr måtte jeg slå til! Den er casual, men lett å style med smykker og skjerf. Tror den kommer til å bli mye brukt om høsten og vinteren!
Så en svart shorts og svart crop-top. Jeg har hverken noen crop-top eller shorts i svart fra før, og føler at det er et must i garderoben min. Jeg hater egentlig å bruke penger på sommerplagg som jeg bare får bruk for de tre ukene vi har sommer i nord-norge, men disse kan jo fint brukes på fest også.
Choker i gull. Jeg elsker gull, og har ønsket meg gull-choker lenge, men ikke prioritert det fordi det er så unødvendig, så det var fint å endelig kunne unne meg det lille ekstra.
Også har Jonas sine super-snille foreldre vært i syden og kjøpt feriegave til meg!
En enkel t-skjorte med logo slår aldri feil! I tillegg er jeg en Levis-jente, og bruker nesten kun Levis jeans, så det passet jo bra.
Jeg fikk også ønske meg noe fra tax-free før de dro, så jeg ønsket meg denne ansiktsmasken fra GlamGlow. Jeg har den hvite fra før av og er kjempefornøyd med den, så jeg har ønsket meg en fuktighetsgivende maske fra dem for å se om den funker like bra. Har bare prøvd den en gang og så langt gir jeg den terningkast 4.
Åh, det var skikkelig godt å kunne unne meg dette, ordentlig luksus for en fattig student! Jeg har virkelig klødd i fingrene etter å oppdatere klesskapet med noen nye plagg som passer “den nye meg” (hahaaa). Når man starter en capsule wardrobe er gulrota en ordentlig shoppingrunde når man har fått testet ut konseptet litt og funnet ut av hva man bruker, liker og trenger, så det var godt å endelig få litt på plass. Jeg var også innom Carlings i dag som skal bestille en jeans til meg. Jeg har så mange fine gensere og topper som passer perfekt til en sort high-waist jeans, så nå kommer jeg faktisk til å bruke dem. Så det ser ut til at jeg endelig begynner å nærme meg en garderobe jeg liker og trives med.
Er det noen andre enn meg som pleier å se på sånne “how I got fit” og “my fitness journey” videoer på youtube? Jeg elsker det! Er en slags avhengighet for meg, jeg kan se hundrevis av slike videoer, som om det liksom skulle gjøre noe for meg og min “fitness-journey”. Men jeg blir skikkelig gira og tenker “yes, jeg kan også trene 40 ganger i uka og meal-preppe hver dag og bli superfit jaaaa”!
Men når jeg endelig få ræva mi opp fra stolen og inn i treningstightsen forsvinner hypen farlig fort… Hva faen liksom?! Jeg var jo gira for fem minutter siden, men med en gang kroppen kjenner at den får trim ombestemmer den seg plutselig og tenker at dette ikke var en så god idé likevel. Rart.. Løsningen?
Å se på disse “how I got lean” videoene mens jeg trener. Og det funker, merkelig nok.
Jeg har vært flink og trent fire ganger denne uka. Prøver å trene “hver dag”, det vil si at de dagene jeg ikke trener er legit dager jeg virkelig ikke har tid til å trene. Men jeg må si at jeg merker nå at denne rumpe-rutinen min allerede begynner å bli for lite. Første gangen jeg prøvde denne rutinen (sånn 2-3 uker siden) hadde jeg syyyyykt gangsperre dagen etterpå og tenkte “yes, endelig et opplegg som funker uten å måtte løfte drittunge vekter”, men nå merker jeg det ikke så mye lenger. Vi får se, kanskje jeg tar meg råd til å melde meg inn på et treningsstudio. Kanskje.
stygg iphone-5 kvalitet på bildene, kan jeg ikke bare få ny telefon asap D’:
Som jeg har ventet<3 De gamle brillene mine har nå helt feil styrke og glassene er så slitte at jeg ikke ser klart gjennom dem, så nye briller har vært på ønskelista ett år eller to nå. Jeg elsker gull og bruker nesten bare gullsmykker, så denne gull-innfatningen fra Ray-Ban falt jeg pladask for. Det er faktisk en solbrille, som jeg har fått vanlige glass i. Ekstra pluss var at jeg fikk med solbrille-glassene, så når disse brillene er blitt slitte og for svake i styrken kan jeg bytte ut glassene med solbrilleglassene slik at jeg får solbriller! Kjøpte de forøvrig hos Brilleland om noen lurte.
Jeg prøvde tappert å ta noen bilder med brillene på, men jeg var mitt vanlige ufotogene jeg i dag, og siden jeg allerede har linser på tok det ikke lange tida før jeg begynte å få vondt i øynene. Så jeg får prøve å ta noen bilder senere.
Andre gode nyheter er at jeg signerte kontrakt for student-leilighet på Ås på fredag!!! Det er helt sinnsykt! Jeg har vært her i Harstad så lenge nå uten å få gjort en jævla dritt at jeg en stund virkelig lurte på om jeg noen sinne kom til å komme meg vekk herfra. Og nå har jeg signert kontrakt! Ææææh jeg er så gira! Ting skjer!
Jeg jobber meg sakte opp mot drømme-garderoben, men akkurat nå føles prosjektet ut som et helvete. Jeg oppdager stadig flere plagg jeg ikke er fornøyd med, og det tar evig-lang tid å få kjøpt inn nye plagg som erstatter dem. Slik som de hvite toppene mine, som jeg kjøpte fordi “jeg trenger jo hvite topper”. Men jeg liker jo ingen av de, jeg unngår jo å bruke dem! Mitt mest brukte plagg er nok den sorte jeansen, og jeg HATER den jeg har fra før. Elendig kvalitet, den kan rakne hvert øyeblikk… Den nye toppen fra Cubus erstatter forsåvidt en gammel topp jeg aldri bruker.
Budsjettet mitt er det strammeste jeg har hatt siden jeg ble myndig, så jeg kan ikke kjøpe inn alt med en gang heller. Jeg må spinke og spare, og ta det ett plagg av gangen. Jeg føler at jeg venter på alt for tiden. Jeg venter alltid på neste lønning. Jeg venter på å få ordnet ny telefon. Jeg venter på jeansen jeg bestilte for tre uker siden. Jeg venter på de nye brillene mine. Jeg venter på de nye bankkortene mine. Jeg venter på å bli ferdig med videregående slik at jeg også kan ha en normal økonomi, omså bare i et par måneder.
Nå er det 2 uker siden jeg rensket klesskapet og startet min capsule wardrobe, så jeg tenkte å oppdatere dere på hvordan det går.
Først og fremst: jeg elsker det ennå! Det er mye lettere å velge ut et antrekk med færre plagg i skapet, så jeg sparer mye tid om morgenen. En annen endring er at jeg nesten ikke har brukt sløvebukse de to siste ukene. Jeg savner faktisk ingenting av det jeg kastet, og jeg har en pose i klesskapet som stadig fylles opp av flere plagg jeg etter hvert innser jeg aldri bruker.
Den største feilen jeg har gjort er å ikke ha kjøpt ordentlige basics. Det har virkelig slått meg hvor mange plagg jeg ikke bruker fordi de har feil form, feil størrelse, plagget er slitt, osv. F.eks det svarte skjørtet jeg nylig kjøpte fra Cubus. Det er for stort, men det “funka” jo, så jeg brukte det en gang og siden da har den hengt i skapet. Det er nok det eneste minuset med en capsule wardrobe, at det føles sykt kjipt ut å kaste nye / ubrukte plagg på grunn av små-ting. Føles som å kaste penger rett ut av vinduet.
Så jeg er på et mission for å få basicsene mine på rett kjør. Første investering ble denne cardiganen fra BikBok.
Jeg har også bestilt meg nye svarte jeans, så de kommer nok en gang i neste uke. Neste innkjøp blir nok et sort skjørt, også skal jeg spare opp til nye svarte boots og og en svart veske. LORD er det kjedelig å bruke alle pengene på basics, men om et års tid blir jeg nok å takke meg selv når jeg har alle basics set, og jeg kan begynne å kjøpe trendplagg igjen.
Nå skal jeg nyte ferie før vi går i gang med eksamensforberedelser på skolen. God påske<3
Det begynte med capsule wardrobe prosjektet, og jeg likte konseptet så godt at jeg tenkte å prøve det samme med sminken min. Jeg hadde ekstremt mye junk i sminkeskuffa, sånn just in case jeg trengte det senere. Jeg hadde 4 foundationer jeg aldri brukte fordi jeg ikke likte dem, så hva var egentlig vitsen med å ta vare på dem? Og vipps, plutselig hadde jeg sortert i smykkene, negelakkene og tech-skuffa også. Det var myyyyye som ble kastet, og det føltes veldig godt!
Bildene til venstre viser sminkeskuffen før, og sluttresultatet med bare en skuff til både negellakker og ekstrasminke. Bildene til høyre viser søppelbøtta som gradvis fylles opp, mens bildet i midten til høyre viser negellakk-skuffen før. Etterpå satt jeg igjen med en tom skuff, som jeg nå bruker til skrivesaker og bullet journal-greier. Kastet sikkert 80% av smykkene mine, 60% av negellakkene og 40% av sminken, og sminkebordet fikk seg en skikkelig opprydding.
Så slo det meg at jeg kanskje burde se litt nærmere på en minimalistisk livsstil, siden jeg er så lei av å ha hundre tusen eiendeler rundt meg som jeg ikke liker. Jeg har også alltid vært misunnelig på de som har så god “smak”, med en personlig og godt gjennomført stil. Antrekk, sminke og interiør som alltid ser smashing ut, tilsynelatende uten en eneste anstrengelse. “Sånn vil jeg også være” tenker jeg, og jeg tror at plassen å begynne er ved å kvitte meg med negativ støy (ting jeg ikke liker lenger) og ta vare på de tingene jeg virkelig liker.
Jeg kommer nok aldri til å bli en “true minimalist”. Jeg vil ikke slutte å shoppe eller slutte ta vare på ting jeg liker, og jeg føler så visst ikke for et liv med bare sort-hvitt farger, eller å måtte klare meg med så lite som mulig bare for å gjøre det. Men det hadde vært fint å legge mer tanke bak kjøpene mine, og kun kjøpe ting jeg VET jeg blir å elske og få mye glede av. Jeg liker også konseptet med å kvitte seg med shit man ikke liker lenger, som igjen lar de tingene man liker best få all fokus.
Også tror jeg det blir praktisk med en minimalistisk tilnærmelse til livet når jeg flytter til høsten. Da skal jeg leve på studentbudsjett og bo i en liten leilighet sammen med typen, som betyr dobbelt opp med ting som klær, nips og rot.
Ok, jeg er helt frelst, og bare mååååå fortelle dere om dette konseptet! Men først: story time!
Jeg er som jenter flest og elsker klær, mote, shopping og alt som hører med. Men jeg sliter litt, for uansett hvor stappa klesskapet mitt er, og uansett hvor mye jeg shopper, så har jeg aldri noe å ha på meg. Jeg bruker de samme 5 plaggene hele tiden, jeg har ingen personlig “stil”, og jeg bruker unødvendig mye penger og plass på klær jeg aldri bruker.
Og jeg trodde det måtte være sånn. Jeg trodde ærlig talt det var sånn verden fungerte og at det ikke var noen løsning eller et alternativ. Dette er bare “girl life” og “first world problems”. Men så snublet jeg over en video på youtube som skulle revolusjonere synet mitt på klær. En video om hvordan du ordner en capsule wardrobe.
Hva er en capsule wardrobe? Det er en minimalistisk “klessamling” med få plagg. Poenget er at alle plaggene skal passe med de andre plaggene i garderoben, slik at du kan få mange forskjellige antrekk med få plagg. Hvis du f.eks har 3 topper, 3 bukser og 3 jakker vil du ha 27 forskjellige outfits hvis alle plaggene kan brukes med hverandre. Og da har vi enda ikke regnet med hvis du bruker skjerf og sko i tillegg.
Haha, jeg gledet meg sååååå mye til å komme hjem fra skolen, rydde klesskapet og lage meg en capsule wardrobe! Det ble noen poser med klær som ble kastet, og etter det ryddet jeg bort alle vinterklærne og sommerklærne. For å få bedre oversikt hengte jeg alle hverdagsklær på stanga, og lot pysjer, sløveklær, jobbuniform osv ligge i skapet til høyre. Før hadde jeg alle gensere på stanga, og alle topper, bukser, sløveklær ++ i hylla. Det var veldig uoversiktlig og rotete.
Jeg har dessverre ikke ordentlig før-bilde, men dette fossilet fra 2013 fungerer som eksempel (se for deg 100 plagg til inne skapet slik at det blir skikkelig fullt)
OG NÅÅÅÅÅÅÅÅÅ *trommevirvel*
Det er så fiiiiiiint *-* Alle fargene går så fint sammen. Oversikten. Alle buksene, toppene, genserne og skjerfene på en og samme plass! Jeg blir jo inspirert bare av å titte inn i mitt eget klesskap, og det er en skikkelig herlig følelse! Jeg har ikke fulgt noen streng maks-grense på antall plagg, ettersom jeg har så mye fint jeg ikke ser vitsen i å kaste. For øvrig er høst/vinter-plaggene og sommerplaggene pakket bort i esker og lagt i hylla.
Jeg tror nesten det var det absolutt beste med konseptet, rett og slett å rydde bort alt jeg ikke bruker akkurat nå. Før ble jeg overveldet av alle fargene, klærne og rotet når jeg åpnet skapet om morgenen, og det eneste jeg kunne se var flere hundre plagg jeg ikke ville bruke. Dermed var det vanskelig å plukke ut ting som passet sammen, faen, det var vanskelig nok å finne én ting jeg ville ha på meg blant alle plaggene jeg ikke ville bruke.
(slik ser det forøvrig ut i skapet til høyre nå, her er pysjer og sløveklær)
Fremover skal jeg forsøke å klare meg med bare disse plaggene en stund, for å kjenne på hva jeg egentlig trenger å tilføye garderoben min. Vet allerede at jeg trenger en ny vinterjakke, en ny svart bukse (i ordentlig kvalitet denne gangen..) og gjerne et par vesker og noen par sko. Meeeeen så er jeg fattig, og jeg har tusen utgifter fremover med tanke på flytting, studier osv. så jeg får se hvordan det går :’)
Hallo folkens! Jeg er i eksepsjonelt godt humør siden vi har vinterferie, herregud det er digg! Har nettopp hatt den sløveste helga, hvor jeg har bodd i sløvebuksa og ikke gjort stort annet enn å spise god mat og spille Paper Mario til krampa tok meg. Men nå er jeg ganske klar for å gjøre noe litt mer produktivt, haha. Første steg var sminke, som føltes essensielt ut etter en hel helg i samme outfit og håret i en bun. Derfor er dere så heldige og får litt selfies i denne posten også.
Jeg er i en vanskelig debatt med meg selv om hva jeg vil studere. Det er så frustrerende! Først ville jeg bli optiker, det har vært planen i 2 år nå. Det var en safe plan, hvor utdanningen, lønna og yrket er helt ok. Men hjertet mitt ligger i realfag, og på et arrangement på skolen fant jeg ut at NMBU har et ettårig grunnkurs i realfag som gir deg realfagskompetanse. Jeg har lett etter en sånn løsning, ettersom jeg ikke vil tømme pengeboka mi på dyre privatskoler. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad når jeg fant ut av dette, ettersom jeg har lett en del på nettet uten hell. Men ironisk nok gjør det ikke valget om utdanning noe lettere, heller vanskeligere.
Alle muligheter åpner seg med realfagskompetanse, og jeg kan studere akkurat det jeg vil! Og jeg synes selvfølgelig alt realfags-relatert høres gøy ut. Jeg har tenkt på lektorstudiet med realfag, medisin, tannlege, veterinær, biovitenskap, fysikk og astronomi++. Å være lærer høres ut som den morsomste og mest sikre jobben, jeg er 100% sikker på at jeg hadde trivdes som lærer. Men det mest spennende hadde vært å kunne fordype meg i fysikk og astronomi. Men sannsynligheten for å kunne jobbe innenfor forskning etterpå er nok liten, så jeg ville mest sannsynlig måtte ta til takke med en jobb som ikke er like interessant for meg. Også er det alle andre studier som høres forlokkende ut, men med både fordeler og ulemper.
Heldigvis må jeg nå ta det grunnstudiet på ett år først, så da har jeg ett år ekstra å bestemme meg på.
– Outfit: no makeup, sløvebukse, typens genser, lester
– Hår: rimelig klar for en runde i dusjen
– Rommet: rotete, fylt av klær, tallerkener og hybelkaniner
– To do: sende mail til sivilforsvaret, øve til to prøver, skrive om en labrapport, måke snø, dusje, rydde rommet
– Gjør: blogger, ser på netflix
Andre som har en treg start på uka? Er alltid litt ekstra redusert etter jobbhelg og stengevakt på søndag, tror jeg tar denne mandagen som en prøverunde også starter jeg uka for reals i morgen.
Selv sliter jeg enormt med dette ene problemet: å miste motivasjonen. Jeg liker jo pole, jeg vil trene pole, men så vil jeg liksom ikke likevel. Det verste er at når jeg først har mistet motivasjonen er dørstokkmila så uendelig lang, og bare gudene vet når motivasjonen kommer tilbake igjen. Det kan være om en uke eller om 10 måneder. Dermed ender en liten pause ofte opp som måneder uten trening. Det gjør det ekstra hardt når jeg endelig får begynt igjen, for jeg har mistet så mye av framgangen min.
Dette handler egentlig ikke så mye om å få motivasjonen tilbake, for selv om pole er awesome vil det være perioder hvor motivasjonen er på topp, og perioder hvor den er på bånn. Som med alt annet her i livet. Men dette er mine beste tips til hvordan du kan ta noen grep for å komme deg ut av grøfta, opp på hesten og bli værende der.
Hvis det er årsaker til at du ikke vil trene, finn ut hva de er og jobb med dem.
2) Hva kan du gjøre?
Noen problemer kan man jobbe med, mens andre problemer må man jobbe rundt.
F.eks: Jeg klager mye på kjelleren jeg trener i, at jeg har alt for liten plass her nede. Well, too bad, jeg kan ikke gjøre noe med det akkurat nå. Men jeg kan jobbe aktivt med å lage koreografier og comboer som ikke trenger masse plass. Det hjelper ENORMT når man klarer å bare akseptere fakta, og jobbe rundt problemet i stedet. Tenk at fra nå av skal du være en problemløser! Tenk positivt, og se på det som utfordringer, ikke problemer.
Kjelleren min. Har et elsk-hat forhold til den. Elsk fordi jeg faktisk har plass til å trene, hat fordi det er for lite plass til å gjøre alle de kule tingene
3) Ikke ta en “pause”
For reals. Hver gang jeg tar en pause tror jeg at motivasjonen skal komme tilbake etter en uke eller to, men det gjør den nesten aldri. Og min lille pause blir dermed måneder lengre enn planlagt. Og når jeg får motivasjonen tilbake og skal begynne å trene igjen, hater jeg meg selv for å ikke ha trent på x antall måneder. Så blir jeg demotivert fordi jeg er blitt stiv og svak og har mye å ta igjen. Bottom line is: hvis du vil bli flinkere i pole hjelper det ikke å bare trene når du er motivert, inspirert, eller utelukkende på gode dager. Du må pushe gjennom de tunge periodene også.
Pause er selvfølgelig greit om du er syk eller skadet da!
“tenk hvor myk jeg kunne vært nå hvis jeg hadde fortsatt å trene…” Tanken som slår meg hver gang jeg begynner å trene etter en lengre pause 🙁
4) Du kan ta pause fra andre ting
Hvis du blir demotivert fordi du aldri får noe bra å poste på instagram: ta en pause fra filminga noen økter. Blir du lei deg fordi alle andre er så flinke og du er så dårlig sammenliknet med dem? Ta deg en pause fra sosiale medier. Demotivert fordi du aldri får til det der ene trikset? Legg det på hylla for en stund og prøv noe annet. Flytt fokuset ditt og jobb litt på andre ting i stedet. Ikke ta en pause fra treninga, men ta en pause fra de tingene som drar deg ned.
5) Back to basics
Om du føler at du suger og ingenting blir bra er det ofte fordi du ikke har nailet nybegynner-teknikkene ordentlig. Gå tilbake til start, og forsøk å gjøre alt bedre. Å gjøre enkle ting du kan godt fra før gir deg rom til å fokusere mer på detaljene, og når du begynner å naile detaljer ned på “hvordan holde fingrene pent”-nivå begynner ting endelig å se profesjonelt ut. Personlig gir det meg et lite kick når jeg blir skikkelig fornøyd med en enkel combo.
6) Sett deg nye mål
Når du aldri målene dine? Er de milevis unna? Er det demotiverende å aldri nå spagaten og å aldri komme nærmere den syke Phoenix-spinnen? Sett deg nye mål. Enklere mål. Mål du kan klare. Mål som å trene en gang i uka. Mål om å perfeksjonere en combo du allerede kan. Mål om å tøye to ganger i uka. Mål om å inkludere planken i oppvarmingen din. Prøv å heller sette deg små mål som skal hjelpe deg på vei mot de store målene du allerede har satt deg.
7) Prøv nye ting
For å holde det spennende og gøy prøver jeg å variere på hva jeg øver på, og prøve ut litt nye ting. Her om dagen hadde jeg en økt hvor jeg bare gjorde floorwork. Økten etterpå øvde jeg på flyt og fine linjer ved å gjøre enkle nybegynner-triks, og neste økt jobbet jeg med å perfeksjonere aerial inverten min, og etter det prøver jeg kanskje på et nytt triks. Eller jeg prøver ut twerking og stripper style. Eller så øver jeg på koreografi.
fra den tiden jeg var en trick-junkie og bare prøvde meg på nye triks.
8) Let it goooooo
Jeg føler at jeg ofte er for hard mot meg selv. “Oppvarmingen min må inkluderer ditten og datten for å forbedre meg på de og de områdene, og under hver økt burde jeg øve litt på det og ditt og datt, også må jeg tøye i minst 30 minutter, også må jeg ikke glemme..!!” også blir jeg gal i hodet fordi det er ikke alltid jeg gidder eller har tid til å følge alle rutinene til punkt og prikke.
Det er ikke lurt å gi seg 100% faen i disse kjedelige hverdagstingene, de er jo tross alt der for å gjøre deg bedre. Men noen ganger har jeg et behov for å bare gjøre det jeg vil og drite i alle de kjedelige rutinene. Ha det gøy! Det er det viktigste.
skulle egentlig jobbe hardcore med koreografien, endte opp med å leke med backrolls. Helt innafor!
9) Lag en plan og kryss av økter
Å holde følge på målene sine er aldri en dum idé! Så hvis problemet ditt er varierende motivasjon, og varierende treningsmengde som følger, kan det være en lur idé å sette deg et mål for hvor ofte du vil trene, og deretter følge med på hvor flink du er å følge opp det målet. Under forteller jeg om hvilket system jeg bruker.
Med tanke på min livssituasjon er en økt i uka et greit mål for meg. Så den planen skal jeg følge frem til jeg slutter på skolen, det blir 25 økter før den 21 juni. Jeg har laget meg et system i agendaen min hvor jeg fargelegger en rute for hver gang jeg trener. Det er veldig motiverende å fargelegge den ene ruta etter hver økt, og se hvor langt jeg har kommet og hvor fort tida flyr. Om du ikke har en bullet journal kan du lage en lignende plan og henge den opp på veggen, eller en annen synlig plass. Eller lage en plan på mobilen, eller i den agendaen du bruker 🙂
10) Du må ikke trene hvis du absolutt ikke vil, MEN..
Det er veldig viktig for meg at pole er gøy, og jeg vil ikke tvinge meg selv til å trene hvis jeg ikke føler meg i form, eller hvis det ikke er gøy. Basert på tidligere erfaringer vet jeg at å tvinge meg selv til å gjøre noe når jeg virkelig ikke vil, bare vil ødelegge det for meg.
Men jeg vet at dørstokkmila ofte lurer meg til å tro at jeg er i dårlig form, eller at jeg ikke føler for å trene, når det egentlig ikke er tilfellet. Så regelen min er at jeg skal trene i minst 30 minutter, og hvis det ikke er blitt bra til da får jeg lov til å gi meg. Så, hvis jeg etter 30 minutter enda føler meg slapp eller i dårlig form, føler at alt er en anstrengelse, eller virkelig ikke har det gøy så får jeg lov til å avslutte økta. Da har jeg i hvertfall prøvd!
