— LISHO —

Livet mitt har på mange måter endret seg drastisk etter jeg begynte med pole. Jeg er jo fremdeles samme gamle Li, men det er ikke til å stikke under en stol at pole har forandret livet mitt på flere måter enn jeg forestilte meg da jeg tok steget og bestilte stanga.

– Jeg har gått fra å tenke beundrende “tenk å kunne det der!” til “om ca ett år kan jeg det der!”. Det tok litt tid før jeg fikk troen på at jeg faktisk kan klare alt, jeg trodde det mest avanserte jeg noen sinne ble å få til var Ayesha, også ville det si stopp. Alt annet utover det var umenneskelig i mitt hode. Nå er jeg sikker på at det eneste som setter grenser er min egen latskap, og den skal jeg fint klare å overkomme! Så man kan vel si at pole har gitt meg større tro på meg selv og mine egne evner. Bedre selvtillitt om du vil.

Shoulder Mount var en ting jeg trodde jeg aldri ble å klare

– Det skal litt mer til for å imponere meg… Dette er nok det som suger mest med å få erfaring, jeg er jo blitt DEN kritikeren. Jeg legger fort merke til om noen ikke pointer tærne eller kanskje skulle ha trent mer på en move før de la ut video. Og det gjelder også for de som er mye mer avansert enn meg, det spiller ikke noen rolle lenger hva de kan, men hvor godt de kan det.

– Plutselig ble muskler fint. Jeg har aldri vært spesielt fan av muskuløse jenter, men når jeg begynte med pole begynte jeg naturligvis å få muskler her og der, noe som var veeeeldig spennende, for særlig til muskler har jeg aldri hatt før! Så det er en morsom bieffekt, og jeg synes det er gøy å følge med på hvordan de vokser og tenker lengtende på hvor store de må være den dagen jeg kan gjøre en Iron X.

Spesielt overkroppen og ryggen har fått synlige muskler!

– Jeg er blitt en av de som “trener”. Det hadde jeg faktisk aldri trodd skulle skje. At jeg skulle bli en sånn “flinking”, som gidder å trene, og som faktisk synes det er gøy. Tenke seg til!

– Spagaten er blitt et livsmål, sammen med en haug andre ting som sikkert er helt ubetydelig for mannen i gata. En utenforstående tenker nok “joda, er kult å kunne spagaten”, men for meg er det dønn seriøst, livet mitt er ikke komplett før jeg kan det. Og det er litt rart at ting som ikke betydde noe som helst for meg før i tiden plutselig opptar så mye av tankene og hverdagen min nå.

– Pole er blitt min lidenskap, og det er noe jeg har manglet siden jeg kom inn i tenårene. Jeg har hatt mange hobbyer, men ingenting har vært så viktig, ingenting har jeg investert så mye i, eller funnet så mye glede i som pole. Jeg føler at pole gjør meg hel og er en del av meg, og ikke noe jeg meningsløst tar meg til for å få tiden til å gå.

– Pole er ikke så sexy og/eller mystisk lenger…. Før jeg begynte var det hele et mysterium, og alt jeg hadde å gå etter var glansbildet som blir malt av perfekt innøvde comboer og rutiner som deles på sosiale medier. Men når jeg trener føler jeg meg ikke som en sexy gudinne, og går heller rett inn i beast-mode. Det er smerte, svette, blåflekker, brannsår, grynting og stønning, fails etter fails etter fails, litt suksess en gang i blant, og sist men ikke minst, mye av treningstiden går til å stå stille med konsetrynet på mens jeg tenker “hva skal jeg gjøre nå” eller “hvordan skal jeg få til dette”.

Bilde fra da jeg var nybegynner og lærte meg å klatre, hehe.

– Psyken min er også blitt betraktelig bedre etter pole. Jeg har, som mange andre, slitt med en tung ungdomstid med depresjoner, lavt selvbilde osv, og i mange år var det hverdagen min. En hverdag hvor jeg var så vant til selvdestruktive tanker at det ikke falt meg inn å stille meg kritisk til det tankemønsteret i det hele tatt. Pole har virkelig hjulpet meg på dette punktet, for stiller man krav til seg selv er det garantert at man blir å feile noen ganger, og bli skuffet over seg selv. Og hver gang man blir skuffet må man ta et valg mellom å gi opp eller fortsette å kjempe. Her har det blitt veldig klart for meg at det er de negative tankene som får meg til å ville gi opp, og de positive som motiverer meg til å prøve igjen. Så hele veien, gjennom snart to år, har jeg måttet tvinge meg selv til å tenke positivt for å fortsette, og det har virkelig gjort under for psyken.

– Og det eneste jeg kan bruke av body lotions og liknende er denne:

Alt annet er livsfarlig! Jeg gjentar: LIVSfarlig.

Jeg mistenker at jeg klarte å strekke en nakkemuskel under forrige trening. I starten var det bare litt vondt helt øverst der hodet festes til nakken, og nå er det vondt hele tiden og ned gjennom musklene mot høyre skulder. Typisk meg, jeg klarer ALLTID å strekke noe. Men det var greit at det skjedde nå da, for jeg har ikke plass å trene atm. Vi gikk fra sommer til høst på et blunk så det går ikke an å trene ute nå, og jeg har enda ikke fått ryddet ut av rommet jeg skal flytte inn på. Så ja.

På den positive siden har jeg nådd 300 følgere på instagram. Yey!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag fikk jeg endelig knødd meg opp på stanga. Til tross for en million grunner til at motivasjonen min burde være på topp (ny stang, høy stang, masse plass, fint vær, og det faktum at det fine været ikke blir å vare for alltid) har den dessverre ikke vært der. Tankene mine er dessverre helt andre plasser. Men i dag pushet jeg meg litt ekstra og trente, selv om jeg ikke hadde spesielt lyst.

For å rydde litt opp i triksene og comboene mine hadde jeg en “point” økt i dag. Altså, en økt hvor jeg fokuserer på å pointe tær, og andre små detaljer som gjør “the big picture” mye finere. Som vanlig var jeg i starten av økten litt slapp og usikker på akkurat hva jeg skulle øve på. Øver litt på handspring, deadlift invert, prøver en combo eller to, men er ikke helt der. Fokuset vil ikke feste seg på treningen, og jeg føler egentlig bare for å “call it” og avslutte treningen. Men jeg vil ha én video da, så jeg kan legge ut noe på instagram.

Så setter jeg opp kameraet, og BAM, jeg blir superfokusert!

Dette fordi jeg er nødt til å prestere. At jeg gjør ting halvhjertet når det bare er meg på trening er “greit”, men dette skal på internett, og jeg vil ikke laste opp noe jeg ikke er fornøyd med. Så da gidder jeg å pushe meg skikkelig. Pausene blir ikke så lange ettersom mobilen går tom for strøm fort som fy når det er på kamera-modus. Jeg gjør samme combo gang på gang helt til jeg blir fornøyd. Ser på videoen jeg nettopp filmet. Har jeg for mye fart, for lite fart, er vinklingen bra, gjør jeg noe som burde ryddes opp i, eller skulle jeg kanskje addet en kul bevegelse med armene? Plutselig er fokuset mitt på treningen, takket være kameraet.

Også skal jeg jo gjerne ha to videoer, helst tre eller så mange som mulig (av forskjellige comboer så klart). Så kan jeg fordele det litt ut over dagene, og holde følgerne mine interesserte, haha. Taktisk planlegging på høyt nivå! Så da blir det gjerne til at jeg blir ekstra kreativ, og kommer opp med en ny combo, eller prøver ut en gammel en, og dermed fortsetter treningen. I dag ble en sånn økt. Så hvis dere trenger enda en grunn for å sette opp kamera, så har dere en her (:

Etter mye om og men, mange telefonsamtaler og mailer fikk jeg endelig x-stagen min i dag! Det som er fint med x-stagen er at den er høy, og at jeg kan ha den ute. Jeg har funnet en fin spot i hagen hvor jeg ikke trenger bekymre meg for å slå meg i noe som helst, så jeg har virkelig fått slått meg løs i dag.

Akkurat nå i starten er jeg på et punkt hvor jeg bare må lære meg å stole på stanga. Mange som begynner med pole går gjennom en liten fase hvor de må lære seg å stole på at stanga takler vekta deres, og ikke blir å knekke sammen eller falle ned, og det går jeg gjennom nå. Siden stanga ikke er festet i noe tak er den ganske vinglete, spesielt på toppen, og det tar litt tid å bli vant med, er litt redd for at den skal velte når jeg er øverst. Ellers er det skummelt å være så høyt oppe, er livredd for å dette ned, og bare det å inverte oppe på stanga er en liten psykisk kneik for meg atm. Rart å kjenne på frykt, vanligvis er jeg bare redd når jeg øver på back-flips.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har øvd litt på alt i dag. Gått gjennom noen comboer, øvd på å pointe tær, prøvd meg på drops og ja. Har egentlig bare gjort akkurat det jeg vil i dag. Hovedfokuset nå er bare å ha det gøy på nye stanga så lenge finværet varer, og å bli vant til den. Heldigvis er det meldt en fin start på høsten her i nord-norge, så satser på mange flotte økter før været blir så kaldt at jeg må ta den inn.

Akkurat nå er jeg lykkelig

Håret mitt er erklært friskt av Kasey, og det har virkelig begynt å få litt lengde også.

Bildet ble tatt dagen før jeg stusset det tidligere i august. Så nå er det litt kortere, og klippet litt annerledes.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er over ett år siden sist jeg bleket håret, og flere måneder siden sist jeg farget det, så jeg tror jeg kan begynne å bleke og farge nå uten å være redd for å måtte klippe bort halve håret når prosessen er over. Forhåpentligvis blir jeg å få en kald, platinum, nesten sølv-aktig blond-farge, og deretter tror jeg at jeg vil farge det lavendel. Men er ikke heeeelt sikker, har en obsession over Harley Quinn fra Suicide Squad akkurat nå, så kan være jeg blir å beholde det lyse håret en stund.

Første striperunde skjer i morgen. Det blir nok ikke den største forandringen etter en behandling, har prøvd hjemmestriping en gang tidligere, og da ble resultatet slik:

Nå har jeg ikke noe ordentlig før-bilde slik at vi kan sammenlikne, men dere kan se noen striper midt på i etterveksten og helt fremme ved ansiktet. Så dette må gjøres i flere omganger. Men åh, gleder meg til å få startet, gleder meg til forandring! Jeg må gjøre noe crazy nå føler jeg, gå ut av komfortsonen, være sær og følge alle de syke obsessionene mine. Det er det som er fint med å være singel synes jeg, å være meg selv og sprenge grenser, nyte det å ikke måtte leve opp til noens forventninger. Så i morgen tror jeg at jeg skal prøve bruke leppestift. Det er lenge siden!

Ønsk meg lykke til! Blir nok å oppdatere på håret underveis som ting skjer (:

Mamma har endelig fått bygd den nye terrassen, så jeg tok meg friheten ooooog:

Tadaaaa! Stang ute! Nå som vi har så fint vær er det jo kjedelig å måtte trene innendørs i en nedstøvet kjeller, så dette var perfekt. Jeg hadde en kjapp og slapp økt i går, formen var ikke helt til stedet grunnet aerial hoop i fylla, og jeg måtte uansett på jobb, så jeg tok det igjen med Maria i dag. Først og fremst: helt utrolig deilig å trene ute. Atmosfæren var helt annerledes, god og frisk luft, sol på kroppen. Føltes som en sprituell cleansing. Så krysser fingrene for at sommeren ikke forlater oss riktig enda, og at jeg rekker noen flere ute-økter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å trene på en platting var derimot ikke det helt optimale. Litt redd for flis, så blir ikke mye floorwork eller den slags. Også er det utrolig skittent der, masse jord, støv og greier, så hele meg føltes litt møkkete ut da vi var ferdig. Men det var litt godt det også. Get dirty liksom.

Hovedsaklig øvde jeg på combos. Utrolig digg å få noen “ferdige produkter” av alt det jeg har øvd på. Det ble en Meat Hook til Cocoon, og en Cross Knee Release til Janeiro. Meat Hook, Janeiro og Cocoon begynner virkelig å komme seg! Janeiro kan jeg endelig bare gjøre, uten masse jokking frem og tilbake for å finne balansen. Cocoon får jeg til mye raskere enn tidligere, og Meat Hook får jeg også til å “bare gjøre”. Tidligere har det vært 50/50 om jeg får den til eller ikke, men nå sitter den. Jeg har ennå noe dårlig form i movesene, sliter med flexede føtter i overgangene, huske på å bøye rygg, extende bena osv, så det blir mål for neste trening. Å gjøre dem flawless.

Maria leverte virkelig i dag, og slo til med en nydelig Butterfly! Jeg har virkelig sett frem til denne dagen hvor hun får til å bare gjøre den, uten å måtte dobbeltsjekke plassering, grep og sånt. Neste gang håper jeg vi er i like god form og får prøvd oss på noen Butterfly-combos!

Om det blir like fint vær i morgen blir det nok en økt på meg da også. Må nyte finværet så lenge det varer!

De siste to ukene har vært et kaos av begivenheter, og jeg gleder meg latterlig mye til denne perioden er over. I kronologisk rekkefølge ble jeg først syk. Onsdag i forrige uke ble jeg sengeliggende i et døgn med feber og sår hals. Feberen gikk bort, men halsen ble ikke noe bedre, og etter hvert mistet jeg stemmen, som var helt vilt. Det har aldri skjedd før, og en morgen var halsen min så tett at jeg tenkte “nå folkens, nå skjer det. Nå dør jeg”. Men jeg lever ennå, så det ordna seg. Dette er meget spektakulært siden jeg aldri blir syk. Sist gang jeg var ordentlig syk er nesten fire år siden.

Så tok jeg det tunge valget og gjorde det slutt med kjæresten og flyttet hjem til mamma. Det er en uke siden nå. Samme dag fikk jeg endelig svar på søknaden min angående skole, og de slipper meg ikke til. Jeg fikk ikke lov til å være på venteliste en gang. Også har jeg måttet jobbe som fy, de siste to ukene har det vært 5 stk på ferie samtidig, og to som er sykemeldt, så vi er vel fem stk som har måttet ta alle vaktene på rundgang. Denne uka er det Arctic Race of Norway og Bakgården, så byen er et evig kaos, det går ikke an å kjøre bil mellom kl 09 og 19 fordi alle veiene er stengt, og jeg har fått æren av å stå på nattevakt natt til søndag. Alene. Be en bønn for meg dere.

Til syvende og sist er jeg blakk. Raka fant og greier. Sånnsett er det bra jeg jobber mye denne måneden, så blir det i hvertfall fin lønning neste måned. Jeg har i hvertfall prioritert riktig og betalt tollen på stanga mi, så den kommer snaaaart!!!!! Shit altså, følte jeg trengte den der. Dama hos Sometimes Pole Studio sa hun skulle sende meg sporingsnummer når stanga ble sendt, og jeg fikk aldri noe sporingsnummer, så regnet med at de ikke hadde på lager og at det bare var å smøre seg med tålmodighet. Men plutselig fikk jeg faktura på toll og greier, som betyr at den er ankommet Norge, så snart er den heeeer! Åh, tenk hvis jeg rekker noen godværs dager hvor jeg kan pole ute i hagen! Så mye plass!

Fremover må jeg tenke på hvordan jeg skal klare å få meg en utdanning, rydde ut av kjellerstua og klargjøre den til jeg får hentet møblene ut av leiligheten. Sover på gjesterommet nå og begynner å bli litt lei av å bo i en koffert. Gleder meg til ting begynner å føles normalt ut igjen.

Nå er jeg endelig hjemme etter den mest produktive Bodø-turen noen sinne. Jeg orker ikke oppsummere alt jeg rakk å gjøre på de 24 timene jeg var der (for det var mye), men her er et koselig bilde av meg og Ida Elise fra tilbaketuren.

Apropos Ida Elise, så har moren hennes høyt tak i leiligheten sin, så vi har tatt stanga mi dit, så kan jeg og Ida trene sammen uten å forstyrre Charlie når han sover til nattevakt, også får jeg endelig litt takhøyde å øve på! Jeg hadde dusja i dag, og for å få ordentlig grep på stanga tok jeg på meg body sorbeten fra TBS, og det skulle jeg egentlig ikke gjort, haha. Jeg ville jo prøve ut drops og greier når taket er så høyt, men med så mye grep som jeg hadde kunne jeg bare glemme det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

MEN jeg fikk endelig til Side Saddle Superman, som jeg har prøvd på i over ett år nå. Og i dag kom den. Neste er Seahorse! Også min nye store forelskelse: one handed spins på spinning mode. Helt vilt at jeg har muskler nok til å holde meg oppe med bare en arm på spinning! Gleder meg sånn til jeg kan den ordentlig, det ser så stilig ut, full kontroll liksom.

Nå er det bare å gjøre dem fiiiiiin<3

I tillegg til å være helt ekstremt grippy i dag, var jeg også utrolig varm. Så varm at jentespagaten seriøst nesten skjedde. Hvorfor kan den ikke bare skje snart? Akkurat nå er jeg på et punkt hvor det er mer frustrerende enn motiverende å være så nært. Jeg vil ha den nå! :< Guttespagaten har jeg også fått mye fremgang på, er jo nesten så jeg tror det er muligheter for at jeg får dem innen 2016. Kanskje. Nesten.

Her er bilde fra da jeg startet med pole (tror det ble tatt i januar 2014). Bare fordi det er så mye morsommere å se på det nyeste bildet når jeg kan sammenligne det med det gamle. Man skal virkelig ikke si at jeg ikke har hatt fremgang!

Nå skal jeg legge meg, vil trene i morgen tidlig også, benytte meg av takhøyden til Ida Elise så lenge jeg har muligheten til det!

“Min første” er et innlegg som har gått igjen hos flere norske bloggere det siste året, og jeg tenkte det kunne være gøy å lage ett eget, med en liten vri slik at det passer bloggen min! Håper det faller i smak (:

Min første spin

Det var en front hook spin, jeg hadde sniktittet litt på noen tutorials i forveien og syntes den så enklest ut, dermed ble det den første jeg prøvde på.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Min første skade

Pole er en sport hvor alle musklene brukes og hvor det er viktig å være myk, dermed er det en sport hvor det er normalt å få skader fra tid til annen. Mine første to skader skjedde mer eller mindre samtidig, først strakk jeg legg-muskelen under min første Chopper, og samtidig hadde jeg over tid strekt skulderen på grunn av feil teknikk i spins. Det tok tre uker å bli frisk, og jeg var ganske så demotivert da jeg skulle begynne igjen.

Mitt første bilde på instagram

Inverted Crucifix fikk jeg til ganske tidlig, tror det var på min andre eller tredje økt. Men den gjorde så vondt at jeg ikke fikk tatt bilde av den, så da måtte det vente. Neste dag var det klart for enda en runde på stanga, Charlie fikk æren av å være fotograf, og stolt lastet jeg opp mitt første pole-relaterte bilde på insta. Bildet har i skrivende stund 15 likes, haha!

Min første “store” move

Butterfly var min første store move, som jeg hadde prøvd på lenge, og siklet etter enda lenger! Jeg ble utrolig glad når jeg fikk den til, det var som om et lys gikk opp for meg da jeg skjønte at jeg skulle gjøre den fra en outside leg hang. Fikk lastet opp bilde samme dag, og det er det faktisk Maria som har tatt. Jeg synes den var fin til å være min første.

Min første workshop

Det var instruktørkurset jeg tok i fjor sommer. Det var utrolig lærerikt, jeg fikk lære om anatomi, tøying, oppvarming, instruktørrollen, hvordan holde time, fikk øvd meg på moves og mye annet. Også fikk jeg møte norgesmester Tina Jahr Hagberg, som jeg ble litt starstruck av, haha! Det var litt skummelt å dra alene på kurs, men absolutt verdt det, jeg lærte mye, ble en erfaring rikere og er nå sertifisert instruktør.

Min første nær døden opplevelse

Jeg regner pole som en ekstremsport, siden det alltid er en risiko å miste grepet og falle. Jeg har ikke hatt mange stygge fall, men min første skrekk-opplevelse må ha vært da jeg skulle demonstrere en Peacock for Maria. Jeg skulle tilbake til outside leg hang men så glapp foten over handa i stedet for stanga, rev handa med seg ned, jeg mistet alt jeg hadde av grep og falt i bakken. Haha stakkars Maria, jeg bare “også kan du enkelt komme over i en outside leg hang igjen slik som dette *BAM*”. Obviously gikk det bra med meg, klarte å vinkle meg slik at jeg falt på siden, men det satt en liten støkk i meg.

Min første redsel

Mange sliter utrolig mye med frykt, dette har egentlig aldri vært noe særlig problem for meg. Noe som derimot tok meg laaang tid å få til var å slippe meg bak i en Cross Knee Release. Jeg var bare sykt redd for at kneet mitt skulle gi etter, også går det ikke an å slippe seg sakte ned heller, så jeg måtte bare manne meg opp som F for å tørre slippe meg bak. Overraskelsen min var stor da jeg kjente at kneet mitt var solid og ikke hadde planer om å gi etter, følte meg faktisk litt dum etterpå, haha!

Nå er det en stund siden jeg har blogget, og trent. Og jeg som skulle fikse på det der, og begynne å trene mer jevnlig, trening har ikke vært i tankene mine en gang. Men så har livet mitt i det siste vært en berg og dalbane av jobb, søvn, sosialt liv og å få ordnet bilen min. Og nå er bilen min endelig kjørbar, har ordnet forsikring og skilt. Så der var enda en ting ute av verden, og håper på at ting blir litt lettere nå som jeg ikke må bruke en time daglig på å gå til og fra jobb.

Maria kom over for å trene i går. Jeg var noe slapp i formen, og ikke særlig motivert til å øve på alle triksene mine, som har vært de siste tre-fire øktene mine. I stedet bestemte jeg meg for å prøve noen nye ting. Hadde litt suksess med Icarus, en move jeg så bare noen måneder etter jeg hadde begynt med pole, og syntes var sååååå fiiiiin! Ser ut som om man svever. Den gang da kunne jeg ikke i mine villeste fantasier få den til (jeg prøvde da haha), men det var da og nå er nå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Illustrasjonsbilde av DirdyBirdy

Jeg var litt forvirret over hvordan jeg skulle få den til, for det kjentes ut som om jeg skulle holde overkroppen på plass med hodet. Jeg klarte ikke helt å tro at det er sånn det gjøres, men da jeg kom hjem fra jobb søkte jeg opp noen tutorials, og joda, man skal holde overkroppen på plass med hodet. Ouch! Ellers holdt jeg fast den hektede foten med hånda, mest fordi foten skled en del. Klarte så vidt å holde moven i to sekund før foten skled ut av posisjon. Men jeg tror det vil komme seg med øving. Her er resultatet.

Ellers øvde jeg på yogini. Jeg la den til på scrapped moves lista mi, men prøvde den på nytt i går, mest bare for å ha noe å poste på instagram, men også for å se om jeg har hatt noe fremgang. Det vil jeg påstå at jeg har hatt. På det første bildet (tror det ble tatt i mai 2014) “henger” bena mye lenger ned, mens på det andre bildet (tatt i går) er lårene så og si horisontale med gulvet, og armene er også horisontale, noe de ikke er på bildet fra mai.

Morsomt å se fremgang, kanskje jeg orker å øve mer på den fremover nå som jeg føler den er fin nok til å bli brukt i en koreografi. Målet er jo å få den like fin som Anastasia Skukhtorova sin da, men det er nok mange år med tøying unna. Men dette er en start!

Over til Maria sine prestasjoner. Hun klarte ENDELIG superman!!!!!! Jeg SA den ikke var langt unna, jeg SA DET! Og se så fin den er! Maria har skikkelig fin point synes jeg, prima ballerina. Åh, er så stolt! Hun fikk den til to ganger også, så vi tror at hun faktisk har den inne nå, og ikke bare “var heldig” den første gangen.

I morgen kjører jeg til Bodø for å hente Ida Elise og resten av flyttelasset hennes, så vi blogges når jeg kommer hjem igjen!